Livecomeback i hovedstaden


Da Vinci
Oslo, Hard Rock Cafe
10/3-2018

30 år etter storhetstiden er Da Vinci igjen et aktivt band, og nå er det tid for første offisielle oslokonsert etter fjorårets slipp av comebackalbumet «Ambition Rocks». Dermed skal Hard Rock Cafe fylles med melodiøs rock, som blant annet tar et både voksent og ungt publikum tilbake til det glade åttitall.

Innledningsvis i kveld er det for øvrig nærmest ren åttitallsfest når The 50 Years Anniversary Rock’n Roll Band varmer opp publikum ved å plukke frem et knippe rockeslagere fra den gang da, og det er trivelig og uhøytidelig nok før Da Vinci skal levere i overkant av halvannen time fra sin katalog.

Mye av publikum har nok kommet for å høre Da Vincis klassikere, men kvintetten velger like fullt å spille det aller meste av «Ambition Rocks», og åpner da også seansen med tre låter derfra. Gunnar Westlie riffer i gang «Vicious Circle», og understreker umiddelbart at gitaristen skal stjele mye av showet i kveld.

«Rocket To Fame» gir også plass til en solo fra bandets andre originalmedlem, keyboardist Dag Selboskar, mens fersking Erling Ellingsen beviser at han har en riktig god stemme. Vokalmessig løftes det også med gode koringer, der bassvikar Svenn Huneide virkelig kommer til sin rett bak mikrofonen i «Storm On The Horizon».

Bakerst sitter trommis Bjørn Olav «BOL» Lauvdal, som sammen med Huneide skaper et bra groove i blant andre «Curious Sensation». Bandet leverer altså godt fremføringsmessig, og med «See U When I See U» leveres også et av kveldens høydepunkter i form av ferskt materiale, der Westlie tilfører en flott solo. Dermed er det klart at selv med kun to originalmedlemmer har dagens Da Vinci absolutt livets rett.

«She’s A He» er kveldens første tilbakeblikk til glansdagene, og deretter løfter gutta det opp på et toppnivå med «Touchdown». «Call Me A Liar» sitter også godt, før det blir Westlie-show i den sterke «Little Lonely», som igjen viser hvor godt fjorårets låtmateriale fungerer i en livesetting, noe også «Sole Survivor» er et godt eksempel på.

Muligens for å understreke hvor inspirasjonene ligger leker Gunnar og Dag seg med litt Deep Purple innledningsvis i «Painted Lady», og sistnevnte trår da også til med en orgelsolo underveis i låta.

Det er uansett ingen tvil om at det er noe eget ved en del av de gamle låtene, og «Pink Champagne» og «Hold Back The Tears» blir sånn sett riktig gode øyeblikk på Hard Rock Cafe. Med «Lookin’ For Love» blir det også seriøst liv i publikum i front, men det er ikke til å komme fra at Da Vinci ikke helt har klart å vekke folket i kveld. Publikum er rett og slett litt avmålt.

Klassikerne kommer uansett tett mot slutten, og «Tarquinia» tar den ned, med litt «What A Wonderful World» som innledning. Med «9 And 10» rocker gutta godt, og med «Forever In My Heart» vekkes publikum avslutningsvis i en konsert som lydmessig ikke har vært helt på topp, der det låt litt ullent bakover i salen.

Jan Dahle

Reklamer
Livecomeback i hovedstaden