Nøyaktig ett år har gått siden Rock And Roll Dreams fulgte TNTs tre første kvelder på jubileumsturneen for «Tell No Tales», og på samme tid var bandet i gang med albumet som skulle bli kvartettens første siden 2005 med Tony Harnell. Mye har skjedd siden den gang, der plata har uteblitt, og Harnell har overlatt mikrofonen til spanske Baol Bardot Bulsara. Nå er bandet tilbake på veien, og vi henger oss igjen på når orkesteret inntar Rockefeller.

Når undertegnede ankommer Rockefeller litt før 15:00 er alt stille og rolig. Rigginga har ikke kommet i gang ennå, og backstage sitter bassist Ove Husemoen og lysmann Ove Aunan. Husemoen kan fortelle at øvingene på Nyhagen dagene i forveien har gått bra, og videre blir vi sittende og løse noen verdensproblemer, før Aunan finner tiden inne for å begynne å jobbe. Igjen sitter bassisten og skribenten, og skravler litt om førstnevntes musikalske karriere.

Etter hvert har rigginga på scena også tatt til og Bernt Kåre Wolden – som er tilbake i crewet etter ett år i utlendighet – rigger trommer, mens Lars Bogen trofast prøver å få orden i gitaravdelingen. Dette inkluderer å sette opp Marshall-veggen, som er så klassisk innen tungrocken. Etter hvert ankommer også tangentist Roger Gilton, og begynner å rigge sine brett.

Backstage har gutta i kveldens supportband, Tjugods, begynt å ankomme, og det betyr også at bandets bassist og tidligere TNT-crew Yngve «Hoba» Berg er på plass for å tilføre det småhysteriske. Det snakkes blant annet om at vi alle på et eller annet tidspunkt har vært utsatt for mannens tafsing, og at de fleste av oss nok har tafsa igjen. Her og nå er det rett og slett et #Metoo-møte i Tjugods’ avlukke bak scena på Rockefeller.

Stemningen er i det hele tatt god, og utover ettermiddagen og kvelden viser det seg at hele atmosfæren backstage er en helt annen enn på samme sted for ett år siden. Alle, inkludert TNT selv og crew, er betydelig mer avslappa, og et vesentlig element der er Baol Bardot Bulsaras stressfrie holdning.

Vokalisten ankommer Rockefeller ved 17-tiden, og det betyr også at spanjolen og denne skribenten møtes for første gang. Jeg presenterer meg, advarer mannen om at jeg alltid sier hva jeg mener, og dermed er samtalen over på den litt ujevne leveransen mannen hadde i Oslo Spektrum i november, der TNT varma opp for Scorpions. Like etter sitter Baol med sine jukseark og gjør, som han selv sier, leksene før kveldens konsert.

Ronni Le Tekrø og Diesel Dahl ankommer også etter hvert åstedet, og førstnevnte og undertegnede slår seg ned i et par sofaer i garderoben, samtidig som gitaristen viser frem sine nye klær. Her har vi en sprudlende og positiv Tekrø, som også er strålende fornøyd med øvingsdagene på Toten.

Backstage på Rockefeller i dag er det på mange måter som å reise 30 år tilbake i tid. Vi har allerede nevnte «Hoba», men han er ikke den eneste av TNTs åttitallscrew som er på plass, for Tjugods’ lydmann i kveld er Per Ola Holden, som skrudde TNTs lyd gjennom åttitallet. I tillegg er TNTs nåværende manager, Per Alm, selvfølgelig på plass, og dette er karen som også var bandets mann på PolyGram gjennom hele åttitallet. Det er gjenforeningstid på Rockefeller.

Når tiden er inne for lydprøve spiller TNT seg gjennom tre låter, der «Invisible Noise» er først ut, og alt tyder umiddelbart på at Baol er i ferd med å finne seg til rette i bandet. Gutta følger på med «End Of The Line» og «Refugee», hvilket er med på å indikere at orkesteret nå vil favne over hele den 35 år lange karriera. Soundchecken går relativt smertefritt, og band og crew drar deretter ut for en matbit.

Unntaket er Baol, som er vant til å spise middag betydelig senere på kvelden, så han blir igjen på Rockefeller. Dette gir oss en mulighet til å bli bedre kjent, og vi blir sittende å skravle om blant annet Bulsaras opplevelser rundt den norske vinteren, og hvordan han unngår stemmeproblemer i forbindelse med nettopp dette klimasjokket. Videre kommer vi inn på hvordan vokalistens innspilling av «Tonight I’m Falling» var med på å gi ham jobben som TNTs nye sanger.

Samtidig gjør Tjugods sin lydprøve, og med det har alt gått etter tidsskjemaet. Denne tidsplanen brytes etter hvert noe da oppvarmerne holder det gående ti minutter lengre enn annonsert, men det er helt greit, for det er en trivelig seanse kvartetten byr på. Musikalsk snakker vi om et litt snodig uttrykk, der gitarist Gunnar Westlies hardrock-riff kombineres med Odd Espen Skjærbekks vokaluttrykk som ligger et sted mellom Odd Børretzen og Ute Til Lunch.

Det hele er muntert, der det tekstmessig kombineres mellom det småalvorlige og det humoristiske. Konserten både åpner og avslutter med den ultrafengende «Ufin I Fylla», og derimellom kommer trivelige traller som «Hjelpeklasse», «Høy Og Mørk» og «Namsmann». Instrumentalen «Stram Vaier» gir på sin side Westlie en ypperlig mulighet til å vise seg litt ekstra frem. Med det har gutta gitt Tjugods til folket, slik planen var.

Den tidligere nevnte avslappa stemningen backstage er fortsatt tilstede den siste halvtimen før TNT skal på scena, og Diesel, Baol, Ove og Ronni tasser rundt backstage og veksler noen ord med de tilstedeværende. 22:15 er det så showtime.

Setlista er noe gjort om siden fjorårets turne, og dermed åpner bandet helt korrekt med «As Far As The Eye Can See», før det går over i «U.S.A.» og «Downhill Racer». Det store spenningsmomentet, Baol Bardot Bulsara, viser umiddelbart at nå fungerer ting mye bedre enn i Oslo Spektrum. Vokalen sitter oftest godt, og ikke minst viser mannen seg som en betydelig bedre frontmann enn på sin første jobb med TNT. Noen flere konserter med spanjolen så sitter nok alt som det skal.

«U.S.A.» viste altså tidlig i settet at TNT nå kan gjøre et bredere spekter av sitt fenomenale låtmateriale, og som forventa er også «Harley-Davidson» tilbake i settet, til glede for alle gamle fans. Hvis gutta også kan plukke litt mer fra «Knights Of The New Thunder» på fremtidige konserter kan dette bli virkelig gøy.

Bandet låter bra, og det bys på blant andre «End Of The Line», «Tonight I’m Falling» og «My Religion» utover i konserten. Låtvalget er i det hele tatt godt, og hovedsettavslutninga er «Everyone’s A Star». Litt nedtur blir det at «Fantasia Española» droppes fra ekstranummeravdelinga, men med «Seven Seas» og «10.000 Lovers (In One)» – og en avsluttende «Jon Blund» fra Ronni – har TNT levert bedre enn vi ofte har sett med Tony Harnell de siste åra.

Med det går en kveld mot slutten, og backstage samler venner og bekjente av bandet seg. Gutta mingler ute i oppholdsrommet, og undertegnede og Tekrø har etter hvert en samtale i garderoben, der enigheten er stor om at noen dager med øving hadde gjort bandet veldig godt. Samtidig diskuterer vi hva TNTs setliste burde bestå av, der også Tekrø junior, Mikkel, er ivrig med på diskusjonen. Med det er det bare å se fremover til lørdagens konsert på Union Scene.

Jan Dahle