Jim Steinman er en mester på ballader, der han har en fenomenal evne til å treffe både på melodi- og tekstsiden. En av disse fulltrefferne er «Two Out Of Three Ain’t Bad», som første gang så dagens lys da Meat Loaf slapp «Bat Out Of Hell» høsten 1977. Nå er låta igjen aktuell i «Bat Out Of Hell – The Musical», og samtidig er den årets første Månedens Steinman.

Som så ofte ellers er det Roy Bittan som setter standarden når han forsiktig spiller i gang «Two Out Of Three Ain’t Bad» på pianoet, og deretter setter Kasim Sulton sitt preg med følsomme basstoner. Meat Loafs stemme kommer så inn, og mannen synger flott og sart. Det bygger seg så litt mer opp når John Wilcox smyger seg inn med trommene, men dette er uansett ei låt som aldri blir veldig svulstig, selv om strykere også finner veien inn i lydbildet etterhvert.

Melodibruken er helt suveren, og samtidig har Steinman noen av sine riktig gode og bildeskapende tekstlinjer her. Ta for eksempel ei linje som:

I remember how she left me on a stormy night

Når man hører dette forplanter rett og slett hele den aktuelle scena seg nærmest som en film i hodet til lytteren, og det er nettopp denne evnen til å kreere nærmest det visuelle ved hjelp av få ord som er Steinmans styrke på tekstsiden.

«Two Out Of Three Ain’t Bad» byr også på følgende tekstlinjer:

You’ve been cold to me so long
I’m crying icicles instead of tears

Dette er typisk Jim Steinman, og også et eksempel på mannens gjenbruk. Disse linjene ble brukt i musikalen «More Than You Deserve», som hadde en liten oppsetning i 1973. Der kunne ordene høres i «Souvenirs», ei låt som først ble utgitt i 2016 på Meat Loafs «Braver Than We Are».

Ellers inneholder «Two Out Of Three Ain’t Bad» et av undertegnedes favorittvers fra Steinman:

You’ll never find your gold on a sandy beach
You’ll never drill for oil on a city street
I know you’re looking for a ruby in a mountain of rocks
But there ain’t no Coupe de Ville hiding at the bottom of a Cracker Jack box

Trist er det da å oppleve at en av singelversjonene har klipt bort nettopp dette verset, men det er bare nok et eksempel på at Steinmans låter så godt som alltid gjør seg best i uredigerte versjoner.

Når det gjelder alternative innspillinger og versjoner av «Two Out Of Three Ain’t Bad» har det etter hvert blitt mange, og når undertegnede nå har lagt opp en del i mediaspilleren er det i overkant av 60 versjoner man kan ta tak i.

Mye av grunnen til disse utallige versjonene er at låta stort sett alltid har vært på liverepertoaret til Meat Loaf, og dermed er det innspillinger fra hele mannens karriere å glede seg over. Dette betyr blant annet at det er en god innspilling å finne på promo-LP-en «Live – My Father’s Place» innspilt i Roslyn bare noen uker inn i «Bat Out Of Hell»-turneen. Et vesentlig poeng er også at på denne første verdensturneen var Jim Steinman med som pianist.

Flere konserter fra turneen ble sendt på radio, så det er mange gode opptak der ute. Viktigst er det uansett at også en konsert ble festa til film, og det var showet i Offenbach i juni 1978. Igjen viste Rockpalast seg som et uvurderlig element i dokumenteringa av rockens historie, og i 2009 ble herligheten sluppet på DVD som «Bat Out Of Hell – The Original Tour». For Kiss-fansen der ute er det verdt å merke seg at dette også betyr at det finnes en filma Meat Loaf-konsert med Bruce Kulick på gitar.

Ellers er det utgitte konsertvideoer fra 1982 («Live») og 1985 («Bat Attitude Live»), men disse har aldri funnet veien ut på markedet etter VHS-tiden. Den første liveversjonen fra Meat Loaf på plate kom på konsertutgivelsen «Live» i 1987, og i 1996 ble det beste livealbumet med mannen sluppet da «Live Around The World» så dagens lys. Innimellom har «Two Out Of Three Ain’t Bad» også dukka opp som singel-b-side, så det er altså en del innspillinger, som viser Meat Loafs utvikling som liveartist.

Dessverre viser dette også en artist som etter hvert er i forfall, noe som allerede sånn smått åpenbarer seg på «VH1 Storytellers», som ble spilt inn høsten 1998. Tidlig i 2004 dro Meat Loaf til Melbourne for å spille inn både «Bat Out Of Hell Live» – der vi får hele det klassiske albumet i liveversjon – og DVD-en «Live With The Melbourne Symphony Orchestra».

Meat begynner nå etter hvert å slite mer, noe som fører til at konsertene hans gjerne ender opp med lengre og lengre versjoner av låtene, der det blir mindre og mindre med vokalpartier. Bandet tar altså over for en sliten vokalist, og da er det godt at mannen alltid har med seg et solid band. Når vi når «3 Bats Live» og Canadiske London i 2007 begynner det virkelig å bli stemmemessig elendighet, samtidig som «Two Out Of Three Ain’t Bad» nå klokker inn på 10 minutter.

Når vi er fremme ved «Guilty Pleasure Tour» i Sydney i 2011 er løpet kjørt for sangeren Meat Loaf, og «Two Out Of Three Ain’t Bad» er nå oppe i 14 minutter. En nedtur er et faktum, og ei karriere er seriøst på hell.

Som det meste av materialet på «Bat Out Of Hell» fikk «Two Out Of Three Ain’t Bad» lenge være i fred for coverversjoner, og det var først i 1984 det skulle dukke opp en ny innspilling. Da var det country-rockerne i The Nitty Gritty Dirt Band som understreka at Steinmans klassiske ballade strengt tatt ikke har lange veien å gå før den er ei country-låt. Enda mer country ble det da Julian Austin spilte inn sin versjon i 1997.

Steinman, som aldri har vært redd for gjenbruk, har siden 1977 latt være å røre ved «Bat Out Of Hell»-materialet, frem til alle platas låter nå er å finne i «Bat Out Of Hell – The Musical». Det betyr at ikke engang «Tanz Der Vampire» lånte noe fra mannens mest klassiske plate. Et unntak gjorde komponisten likevel underveis, og det var da han i 1995 produserte to låter til Bonnie Tylers «Free Spirit».

En av disse var «Two Out Of Three Ain’t Bad», som Jim valgte å gjøre om til noe i retning av dance-genren, hvilket ikke yter låta særlig rettferdighet. Det er mulig Steinman følte det nødvendig å komme så langt vekk fra den fullkomne originalinnspillinga som mulig, og resultatet ble i samme gate som utallige coverversjoner av «Total Eclipse Of The Heart» og «Holding Out For A Hero». Vi snakker om Steinmans største feilgrep som produsent.

Nå skulle det også begynne å dukke opp flere coverversjoner av «Two Out Of Three Ain’t Bad», og Julian Austin er allerede nevnt. Alex To skulle også gjøre en veldig rolig versjon, som er helt grei, og Kelli Lidell skulle gjøre nok en versjon man ikke la mye merke til. Samtidig dro en artist som Linda Imperial den enda lengre enn Jim gjorde med sin «dunkeversjon» for Bonnie Tyler. Dermed klarte Imperial om ikke annet å vise at det kunne bli verre enn Tyler.

Jana jobba seg videre innenfor samme stilart, mens Michael «Buffalo» Smith og Dawn McCoy tok låta tilbake til countryen i henholdsvis 2005 og 2008. Videre har vi uinteressante instrumentalversjoner fra Zoe McCulloch og Sound Choice. Da er det litt mer givende med LostAlone, som gir komposisjonen mer et rockeballadepreg, og med det gjør noe litt annet enn andre artister som har covra låta, uten at denne heller kommer i nærheten av originalen.

Den mest spennende versjonen kommer fra Todd Rundgren – som produserte Meat Loafs originalversjon – der han på sin «(Re)Production» fra 2011 tar «Two Out Of Three Ain’t Bad» i en helt annen retning. Her drar mannen låta mot det elektroniske på en interessant måte, som gir en helt ny atmosfære til Steinmans klassiker. Dette er med det den klart beste coverversjonen av «Two Out Of Three Ain’t Bad».

Da «Bat Out Of Hell – The Musical» endelig fikk sin premiere i fjor var «Two Out Of Three Ain’t Bad» en naturlig ingrediens, og det er karakterene Zahara og Jagwire – spilt av henholdsvis Danielle Steers og Dom Hartley-Harris – som gjør låta til en duett. Bortsett fra duettelementet ligger denne versjonen, som er å finne på «Original Cast Recording», svært tett opp til Meat Loafs original.

Med det avslutter vi også historien rundt «Two Out Of Three Ain’t Bad», og som så ofte ellers er det med det bare å anbefale en lytt til originalen fra 1977.

Jan Dahle