Førjulsrock, igjen


Stage Dolls & Return
Oslo, Sentrum Scene
9/12-2017

Førjulstradisjonen fortsetter, og med det er det atter en gang tid for melodisk rock på Sentrum Scene fra to av åttitallets norske legender. Stage Dolls skulle egentlig avslutte begivenheten i år, men grunnet Torstein Flaknes benbrudd går trønderne på først. Eller, i alle fall de fleste av dem går på, mens Flakne nærmest bæres inn på scena, der han setter seg ved mikrofonen. At Torstein ikke svikter sitt publikum kan man stole på.

Etter fjorårets triste opptreden fra Stage Dolls er man litt skeptisk, og åpninga med den uinteressante «Left Foot Boogie» er den samme. Dermed øker skepsisen, men det skal utover i settet vise seg at bandet skal levere bra i kveld, til tross for at gitaren ligger alt for lavt i lydbildet.

«Love Cries» følger, og løfter det hele, før det er tid for at tangentist Kay Ronny Dahl åpner den flotte «Hard To Say Goodbye». Med det settes også allsangstandarden for kvelden, og festen er for alvor i gang. Forutsigbarheten i Stage Dolls’ repertoar er dessverre fortsatt for stor, og det er synd, der Torstein snakker om hvor mange fine låter bandet har. Vær så snill gutter, grav litt dypere i Stage Dolls’ låtskatt, og finn for eksempel frem godbiter som «Queen Of Hearts», «Yesterday’s Rain» eller «Taillights», bare for å nevne noen.

Uansett, det vi får servert i kveld er altså bra, og «Commandos» blir et høydepunkt, der Morten Skogstad kommer i fokus. Mannen får et øyeblikk i spotlighten, mens resten av scena mørklegges under midtpartiet i trommisens glansnummer. Samtidig merker man seg at bassist Terje Storli har en litt mer tilbaketrukket rolle, der Flakne i kveld står for snakkinga.

«You’re The One» blir en vinner, og parademarsjen mot mål i form av den standardiserte troikaen «Wings Of Steel», «Still In Love» og «Soldier’s Gun» feiler aldri, selv om det ikke hadde gjort noe med en omstokking av settet her.

Nettopp litt omrokkering har Return bedrevet der «To The Top» åpner deres del av showet. Også her får vi dessverre oppleve at gitaren ligger for langt bak i miksen, men det hindrer ikke Henning Ramseth i å få vist seg litt frem på solosiden allerede nå. Gitaristen skal da også stå for flere gode solopartier utover kvelden, og da blant annet i den påfølgende «United In A Scream».

Det blir litt funky med «Still Waiting», det roes litt ned med «Friends Will Be Friends», og bandet drar seg gjennom en medley bestående av blant andre «Be Good», «Steal Your Heart Away» og «My Wildest Dreams». Alt dette fungerer godt, og selv om Return ikke er like heftig som for ett år siden – blant annet fordi tangentist Magnus Østvang ikke setter like stort preg på det hele – leveres varene altså på bra vis der Knut Erik Østgård i sedvanlig stil leder seansen.

I anledning jula drar vokalisten «White Christmas», før Sentrum Scenes blandete kor hjelper ham i «Sing Me A Song». I konsertens midtseksjon plukker orkesteret også frem «Tonight», som blir et rocka høydepunkt, mens «The Loner» – med bassist Tore Larsen i spiss – dessverre kakles bort av et publikum som her og nå mister all interesse for bandet på scena

«Change The Attitude» feiler aldri, og heller ikke i kveld, mens «Can You Forgive Me» og «Bye Bye Johnny» blir Returns avsluttende parademarsj. Før det er helt slutt er det uansett tid for at Stage Dolls – naturlig nok uten Flakne – returnerer til scena for en felles gjennomkjøring av Bryan Adams’ «Christmas Time», og med det blir det jul i år også.

Jan Dahle

Reklamer
Førjulsrock, igjen