Kliss Lik & Bruce Kulick
Oslo, Olsen på Bryn
24/11-2017

Tidligere Kiss-gitarist Bruce Kulick er i Oslo for å holde sin form for gitarklinikk, og for å spille noen låter med tributebandet Kliss Lik. Det betyr blant annet at kvelden på Olsen på Bryn skal by på en mengde Kiss-klassikere originalbandet er for feigt til å røre i konsertsammenheng.

Aftenen åpner med Kulicks klinikk, men som vi har sett noen ganger før handler ikke dette om spilleteknikk og avsløring av personlige triks. Det Bruce gjør er rett og slett å spille til noen backingtracks, og repertoaret er mye det samme som tidligere. Sånn sett burde mannen friske opp spillelista si litt, for det er vel i hovedsak de samme som kommer og ser ham gang etter gang.

Hovedfokuset ligger på «Revenge», og det er sånn sett småartig å høre gitaristen spille seg gjennom låter som «Heart Of Chrome» og «Tough Love». Han plukker også et par instrumentaler fra sine solomeritter, og med det blir «Liar» og «Between The Lines» fine øyeblikk, men det er klart det hadde vært å foretrekke å høre ham spille dette materialet med et band.

Mellom låtene fortelles det litt historier, tas et par spørsmål fra salen, og i tillegg blir det i dag, på Eric Carrs dødsdag, tid til litt hyllest av den tidligere Kiss-trommisen. I den anledning spiller Bruce til Erics koringer på «God Gave Rock’n Roll To You II», som var det siste Carr spilte inn med Kiss.

Når Kulick har gjort unna sitt er det hyllestbandet Kliss Lik som står på programmet, og selv om denne typen band på mange måter hadde utspilt sin rolle da Kiss ble gjenforent med originalbesetningen i 1996, skal kvartetten by på en veldig morsom konsert.

Åpninga med «I Stole Your Love» er en klassisk Kiss-åpning, men utover i konserten skal det bli betydelig mer spenstig låtvalg, hvilket understrekes når «Move On» kommer som andre post på programmet. Bandet låter godkjent, og stiller for øvrig i «Dressed To Kill»-kostymer, som inkluderer for korte bukser på Anders «Gene Simmons» Olsen Brøntveit.

Bruce Kulick har det travelt med å komme seg ut av lokalet, og entrer dermed scena allerede til tredje låt i Kliss Liks sett. «Hide Your Heart» er et godt valg, og det er alltid morsomt å se Bruce spille Kiss’ åttitallsmateriale. Vi husker fortsatt Kulicks konsert på Rock In i 2004 som en riktig godbit, så gitaristen må gjerne komme tilbake for å gjøre en full konsert.

Her og nå er det kun tre låter som står på programmet, og både «Domino» og gladlåta «Tears Are Falling» er særdeles trivelige valg. Bruce spiller som alltid godt, og gjør med det akkurat den jobben han skal på Olsen, selv om det føles litt kort.

Kliss Lik har uansett ikke planer om å avslutte kvelden tidlig, og gutta graver godt i Kiss’ godtepose fra perioden 1974 til 1982. Dermed kommer herligheter som «All The Way», «Tomorrow» – fra Kiss’ beste plate, «Unmasked» – og den ypperlige «Charisma» som perler på en snor. Dette er rett og slett gøy.

«Room Service» er ren rock’n roll, og som så mye annet i kveld skaper denne allsang på Olsen. I hovedsak fungerer altså bandet også, men gutta roter det skikkelig til for seg i «Rock Bottom». Dette er uansett ikke mer høytidelig enn at vi kan leve med det, for Kliss Lik skaper rett og slett et Kiss-party i kveld, og det er jo akkurat det som er meningen med denne typen band.

«Ladies Room», «Love Her All I Can», den fenomenale «Let Me Know», og «Dark Light» er alle låter som viser hvor mye godt Kiss har utenom det alt for standardiserte liverepertoaret sitt. Tanken om hvor morsomt det måtte ha vært å oppleve et sett av typen vi får i kveld med Kiss dukker da også opp flere ganger i løpet av konserten. Dessverre er det løpet kjørt, for å fått høre blant andre suverene «I’m A Legend Tonight» med dagens ubrukelige Paul Stanley hadde bare gjort vondt.

Kliss Lik styrer helt unna opplagtheter som «Detroit Rock City», «Rock And Roll All Nite» og «Love Gun», og det er nettopp det gutta vinner på. Heldigvis har bandet også vett til å holde seg unna solosekvenser, og dermed byr Kliss Lik på sammenhengende moro gjennom hele konserten.

Jan Dahle