The Quireboys
Oslo, John Dee
4/11-2017

I en årrekke har The Quireboys spilt på Olsen på Bryn, men etter nesten 25 år er britene i kveld tilbake i Rockefeller-bygget. Siden den gang har turen riktignok gått en etasje ned, men det er uansett godt å se bandet på ei scene som størrelsesmessig passer sekstetten ypperlig.

Med den ferske blues-skiva «White Trash Blues» i bagasjen åpner The Quireboys kveldens seanse med «Going Down» og «Leaving Trunk», og selv om Paul Guerin allerede i førstnevnte tar god kommando på gitarsiden, er det en småslapp åpning av konserten. Det løfter seg derimot umiddelbart når «Too Much Of A Good Thing» kommer, og med «Misled» er Quireboys-partyet for alvor i gang. Tangentist Keith Weir tilfører det nødvendige pianoet, der han blant annet får god plass til solospillet i lydbildet.

Spike er seg selv lik, der han mellom låtene er mest opptatt av neste drink, eller å reklamere for den ferske skiva. Ellers slenges det rundt med mikrofonstativet, mens den hese stemmen er den samme som alltid. Dermed er også alt som det skal når «There She Goes Again» bringer allsangens fristelser inn på John Dee, mens Guy Griffin gjør en slide-solo. Ellers skal det sies at originalgitaristen i kveld blir litt statist i bandet, der han gjør svært lite ut av seg, mens Guerin tar styring rett som det er.

Hyggelig er det at «Mona Lisa Smiled» skaper umiddelbar jubel i salen, hvilket viser at bandet med denne perla har klart å skape en moderne klassiker. Blant coverlåtene fra det nye albumet sitter «I’m A King Bee» og «Walkin’ The Dog» godt, der de fungerer betydelig bedre enn på det småkjedelige albumet.

The Quireboys byr ellers på favoritter som «This Is Rock’n Roll» – med slide-intro fra Guerin – den roligere og pianobaserte «I Don’t Love You Anymore», og den ypperlige rockeren «Tramps And Thieves». Samtidig er det et band i god form som åpenbarer seg, uten at dette er The Quireboys på sitt absolutt ypperste. Det er uansett ingenting å si på leveransene, og med fanfavoritter som «Hey You» og «7 O’Clock» er det høy partyfaktor på John Dee.

Tekniske problemer gjør første ekstranummer, «Roses & Rings», til en nedstrippa seanse med kun gitarer og vokal, før rytmeseksjonen etter hvert rocker det hele opp. Med «Sex Party» er det som så ofte ellers over, og med det kan The Quireboys gå av scena med løfta hoder i kveld.

Jan Dahle