Det har tatt Jim Steinman nesten 50 år å komme i havn med livsverket, som nå er en realitet i form av «Bat Out Of Hell – The Musical». Nå fremstår forestillingen på mange måter som nok en jukeboksmusikal i stil med «We Will Rock You» og «Mamma Mia», men mye av materialet var opprinnelig skrevet for musikalens forgjengere. Samtidig er det også et par tidligere uutgitte låter å finne på cast-albumet som nylig ble sluppet, og en av disse er «What Part Of My Body Hurts The Most».

Det var i april 1969 Jim Steinman fikk satt opp det ambisiøse tre timer lange verket «The Dream Engine» som en collegeforestilling, og med det var reisa mot det som i dag er «Bat Out Of Hell – The Musical» på mange måter i gang for fullt.

I denne første oppsetninga av «The Dream Engine», spilte Jim selv hovedrolla som Baal, og allerede her hører vi musikalske elementer som skulle dukke opp igjen senere. Blant annet kan deler av «Total Eclipse Of The Heart» finnes her. Også «Who Needs The Young», som Meat Loaf gjorde på «Braver Than We Are», er opprinnelig fra «The Dream Engine». Denne låta er også den eneste fullstendige komposisjonen fra den gang som nå er å finne i «Bat Out Of Hell – The Musical».

Åtte år senere har «The Dream Engine» blitt til «Neverland», som var Steinmans egen vri på «Peter Pan», og når den settes opp i Washington, DC. innholder musikalen flere låter som skal bli allemannseie gjennom utgivelse på Meat Loafs «Bat Out Of Hell» og Jim Steinmans «Bad For Good». Blant disse komposisjonene er «Bat Out Of Hell», «Heaven Can Wait» og «All Revved Up With No Place To Go», som alle også er på plass i «Bat Out Of Hell – The Musical».

Det er en konstant utvikling i retning av «Bat Out Of Hell – The Musical», men det har altså tatt særdeles lang tid for Steinman å passere målstreken. Uansett hva Jim har gjort opp gjennom åra har dette livsverket ligget der som en bakgrunn for det meste, og Meat Loaf uttalte da også i sin tid at samme hva Jim skrev, så hørte det med til «Neverland»-konseptet.

«Bat Out Of Hell – The Musical» hadde premiere i Manchester i februar 2017, og har siden den gang vært innom London, og er nå satt opp i Toronto. Til premieren i Toronto ble cast-albumet sluppet, og innspillingene er gjort i forbindelse med Manchester-oppsetninga. 21 spor er å finne på dobbel-CD-en, og høydepunktet er definitivt den tidligere uutgitte «What Part Of My Body Hurts The Most».

«What Part Of My Body Hurts The Most» er en duett mellom karakterene Falco og Sloane, spilt av henholdsvis Rob Fowler og Sharon Sexton. Det hele åpner stillferdig med forsiktig piano, og Fowler som synger lavmælt. Det bygger seg så opp både instrumentalt og med kraftigere stemmebruk til andre vers. Deretter kommer også Sexton inn.

Melodimessig er dette fortreffelig, og Steinmans evner til å lokke frem gåsehuden påvises nok en gang. Ettersom det hele fortsetter å bygge seg opp, og samspillet mellom vokalistene griper tak i lytteren, er det umulig å ikke la seg fengsle. Når Falco og Sloane når toppen i låtas mest desperate og storslåtte parti snakker vi om Jim Steinman på sitt absolutt ypperste.

Som nevnt er det noen tidligere uutgitte låter – to for å være nøyaktig, «og «Not Allowed To Love» er den andre – i «Bat Out Of Hell – The Musical», men heller ikke disse er i nærheten av å være nye. Begge hadde sin livepremiere med prosjektet Over The Top – som ett år senere var blitt til The Dream Engine – i januar 2005, og er høyst sannsynlig skrevet noen år tidligere.

Når det gjelder «What Part Of My Body Hurts The Most» ble den fremført for et større publikum under den TV-sendte «Georgia Music Hall Of Fame»-seremonien i september 2006. Det var en nedstrippa versjon av The Dream Engine som befant seg på scena denne kvelden, og i spiss under fremførelsen av «What Part Of My Body Hurts The Most» sto Rob Evan. I tillegg til at han på denne tiden var aktuell med The Dream Engine – som dessverre aldri fullførte albumet sitt – er musikalsangeren for en del kanskje kjent for sitt bidrag til Trans-Siberian Orchestra.

Det skulle altså gå tolv år fra livedebuten til «What Part Of My Body Hurts The Most» skulle finne sin plass i et fullført prosjekt, men nå er låta endelig der ute til glede for alle.

Jan Dahle