Revolusjonen fortsetter


Revolution Saints «Light In The Dark»
Frontiers

Trioen Revolution Saints – bestående av Jack Blades, Doug Aldrich og Deen Castronovo – er nærmest å betrakte som ei supergruppe, der medlemmene har fartstid fra band som Night Ranger, Damn Yankees, Dio, Whitesnake, Bad English og Journey. I 2015 slapp gutta sitt svært gode førstealbum, og nå er oppfølgeren ute.

Revolution Saints fremstår på mange måter som et av Frontiers mange sammensatte prosjekter, og som så ofte ellers er Alessandro Del Vecchio godt plassert i produsentstolen. Noe som likevel gjør at dette prosjektet skiller seg ut er at bandmedlemmene i stor grad er involvert i låtskrivinga, og på den måten får satt mer av sitt preg på det hele.

Doug Aldrich riffer i gang tittelsporet, og gitaristen er som alltid ypperlig. Han kommer her inn i en mer tradisjonell amerikansk form for melodisk rock enn vi ofte har hørt ham i tidligere, men Aldrich får likevel godt spillerom mellom Del Vecchios tangenter. Igjen byr bandet på god melodiføring, og det er enkelt å trekke paralleller mot et tyngre Journey. Deen Castronovos stemme er selvfølgelig med på i gi dette inntrykket, selv om trommisen til tider deler vokalarbeidet med Jack Blades.

Med «Freedom» blir det mer heavy, der både trommene og gitarene gir et dystert preg, før det plutselig løftes i refrenget. Dette er tøft, og dynamikken fungerer veldig godt. Tempoet økes kraftig i «Ride On», men melodibruken er likevel i førersetet. Revolution Saints står i det hele tatt for fengende rock, som krydres godt med Dougs heftige solospill.

Balladene «I Wouldn’t Change A Thing» og «Can’t Run Away From Love» fremviser trioen i den andre enden av skalaen, der piano er et vesentlig element, og Aldrich tilfører følsomme toner. Revolution Saints er uansett i all hovedsak et melodiøst band som rocker bra, noe spor som «Take You Down» og «Running On The Edge» understreker.

«Another Chance» er nok et eksempel på at Revolution Saints omgir seg med fengende låter, og når bandet avslutter med den gode «Falling Apart» er nok ei solid plate derfra i havn. Vi snakker rett og slett om en trio som virkelig leverer innenfor sitt felt, og som nå burde komme seg ut på veien. For som bonusmaterialet her beviser – om du går for deluxe-versjonen av CD-en – fungerer bandet også bra på scena.

Jan Dahle

Advertisements
Revolusjonen fortsetter