Tyketto «Live From Milan 2017»
Frontiers

I 1991 slapp Tyketto ei perle av et melodiøst rockealbum i form av «Don’t Come Easy», og bomma sånn sett fullstendig med timinga. Albumet står like fullt godt forankra hos den hardbarka fansen av genren, og da kvintetten besøkte Milano og Frontiers Rock Festival i april i år sto hele plata på spillelista.

Det åpner sterkt, melodisk, og med allsang med «Sail Away», der Tyketto velger å spille «Don’t Come Easy» fra slutt til begynnelse. Sånn sett er formelen den samme som da vi så Metallica spille hele sitt selvtitulerte album – som for øvrig også ble sluppet i 1991 – der man snur låtrekkefølga for ikke å blåse ut fanfavorittene innledningsvis.

Vokalist Danny Vaughn plukker ofte frem kassegitaren, og han spiller munnspill til «Strip Me Down». Samtidig synger han som alltid godt, og han har den perfekte stemmen for Tykettos melodiøse musikk.

Fra besetningen som opprinnelig gjorde «Don’t Come Easy» er kun Vaughn og trommis Michael Clayton Arbeeny igjen, men dagens band fungerer uansett på alle plan. Et vesentlig element i så måte er gitarist Chris Green, som det virkelig spruter av. Han regjerer da også i ei låt som «Burning Down Inside». Bassist Chris Childs er også upåklagelig, og han får litt tid i spotlighten i «Lay Your Body Down», som også fremviser Vaughn som en ypperlig frontmann.

Det er godt driv i «Walk On Fire», gutta roer det ned med «Standing Alone», og er virkelig melodiske i «Wings». I det hele tatt er det ikke mye å sette fingeren på her, annet enn ikke veldig fancy videoproduksjon. Konserten er uansett så god at det kan vi leve med, og når Tyketto er fremme ved «Forever Young» blir ikke melodiøs rock bedre.

Etter denne suverene gjennomkjøringa av «Don’t Come Easy» byr gutta på ekstranumre i form av tre låter som plukkes fra hvert sitt studioalbum med Vaughn bak mikrofonen. «Rescue Me» vinner denne delen av konserten, men i det hele tatt er «Live From Milan 2017» – som er å finne på alle formater – en eneste 77 minutter lang fornøyelse.

Jan Dahle