Den vanskelige andreskiva


Montrose «Paper Money (Expanded Edition)»
Rhino

Etter en svært sterk debut skulle Montrose komme med den vanskelige oppfølgeren året etter i form av «Paper Money». Bassist Bill Church var nå allerede ute av bandet, og hadde overlatt sin plass til Alan Fitzgerald. Samtidig skulle «Paper Money» bli siste album med Sammy Hagar bak mikrofonen.

Soundet som åpenbarer seg når «Underground» åpner «Paper Money» er mindre rett i trynet enn på debuten, og Ronnie Montroses gitarer slår ikke like tøft fra seg. Låtmessig er ikke plata like sterk som forgjengeren heller, men skiva er likevel langt fra dårlig.

The Rolling Stones’ «Connection» fremviser Montrose fra den litt mer stillferdige siden når bandet byr på sin første ballade, og her hyres også Mark Jordan inn for å legge piano. Sånn sett kan man si at Montrose utvider sin sfære med «Paper Money», samtidig som Ted Templeman igjen gjør en god produsentjobb.

Med den småseige «The Dreamer» er bandet tilbake til det mer gitartunge soundet fra debuten, og «I Got The Fire» – som i likhet med «Space Station #5» fra debuten ble covra med hell av Iron Maiden – sparker godt fra seg. Når trommis Denny Carmassi settes i fokus i instrumentalen «Starliner» poengteres det derimot nok en gang at Montrose med sitt andre album ønsker å gå i flere retninger, og med det skape ei variert plate.

Med «Spaceage Sacrifice» er blues-inspirasjonene fremtredende, mens Ronnie Montrose selv tar vokalen i «We’re Going Home». Ronnies vokal fungerer ikke mer enn greit i denne småkjedelige roliglåta, men det er uansett Hagars stemmeprakt som imponerer på albumet. Sammy er rett og slett en suveren vokalist.

Det rytmebaserte tittelsporet avslutter plata på godt vis, samtidig som bandets nye allsidighet igjen poengteres. Med det er et godt album i havn, selv om «Paper Money» alltid må innfinne seg med en plass i den store skyggen av debuten.

Igjen går turen til radiostudioet i Sausalito når tre kvarter med livemateriale legges på bonusdisken. Vi får en miks av låter fra bandets to skiver, og denne gangen ligger gitarene der de burde, i front. Dermed låter det tøft når «I Got The Fire» åpner settet, og «Rock Candy» – med heftig soloarbeid fra Ronnie – følger.

I tillegg til det da allerede kjente albummaterialet fremfører Ronnie også den akustiske instrumentalen «One And A Half», som skulle komme på neste plate. To rock’n roll covere fremviser på sin side jambandet Montrose. Dette er i all sin råhet et godt opptak, som setter Ronnie Montrose i et velfortjent fokus.

Jan Dahle

Advertisements
Den vanskelige andreskiva