Når et band blir en parodi

Onsdag kom pressemeldinga vi har venta på, som bekrefter at TNT skiller lag med vokalist Tony Harnell, igjen. Parodien har egentlig vært et faktum lenge, men nå er det strengt tatt ikke annet å gjøre enn å le av det hele.

Undertegnede var mildt sagt skeptisk da TNT annonserte gjenforeninga med Tony Harnell i fjor. Da Harnell slutta i bandet tidlig i 2015, og det ved å informere bandkolleger og fans via Facebook, mente denne skribenten at nok burde være nok. Derfor var det med liten entusiasme nyheten om den siste tilbakekomsten ble tatt imot, og ved en anledning fortalte jeg da også et av bandmedlemmene at TNT heller burde vært lagt dødt.

I juni i fjor ble det annonsert at TNT skulle spille på Rock’n Skull-festivalen i Illinois i oktober i år. Mine første tanker var at dette var en usedvanlig dristig annonsering, for sjansene for at Harnell skulle forbli i bandet så lenge så jeg på som minimale. Nå ble denne konserten uansett avlyst for en god stund siden, men undertegnedes antakelser var likevel korrekte. Harnell var ute av bandet når vi skrev oktober 2017.

Dette føyer seg også inn i et mønster. TNT gikk første gang hver til sitt etter japanturneen i 1992, men etter det har Tony forlatt bandet i 1997, 2006, 2015, og nå altså i 2017. Man kan ikke annet enn lure på når gutta igjen skal komme sammen for atter en gang å ydmyke seg selv ved å bryte opp.

Nå skal det sies at Harnell ikke bare har forlatt TNT, for også samarbeidet med Skid Row ble kortvarig. Dette ble annonsert i april 2015. Undertegnede sa at det maks kom til å holde ut året, og ganske riktig, i romjula samme år slutta vokalisten i bandet. Nok en gang gjorde han dette ved å meddele bandkolleger via Facebook. To ganger har Tony altså vist seg som så lite mann at han ikke har informert bandet før han annonserer sitt brudd.

Det er altså et tydelig mønster her, og historien gjentar seg gang etter gang. I intervjuer fremstiller Harnell seg selv som et dydsmønster, som gjør alt for å få ting til å fungere, samtidig som alle andre visstnok er umulige å ha med å gjøre. Likevel skjer altså det samme uansett hvilket band mannen jobber med.

Interessant er det også at resten av TNT på en måte lar Harnell ture frem. Pressemeldinga som nylig ble sluppet oser av Harnell, der det blant annet sies at TNTs «gjenværende originalmedlemmer» går hver til sitt. Dette betyr ordrett at Tekrø og Diesel skiller lag, men det er ikke virkeligheten, for det er Harnell – som ikke er originalmedlem, men som heller aldri har anerkjent Dag Ingebrigtsens tid i bandet– som skiller lag med nettopp originalmedlemmene. Det at pressemeldinga også er underskrevet «Ronnie Le Tekrø» er pinlig, samtidig som det tyder på at den norske avdelingen har hatt lite med denne annonseringa å gjøre.

Dette kommer også etter en tidligere annonsering, der TNT påsto at fremtidige konserter var avlyst grunnet arbeid med den kommende plata. Ei plate som for øvrig ble utsatt gang etter gang, og som nå aldri blir fullført med Harnell bak mikrofonen. Når dette kommer etter at Hadeland Kultursal allerede har annonsert at konserten der er avlyst grunnet «omstruktureringer» i bandet, sier det seg selv at mosen er full av ugler. Det at bandet ikke engang klarer å kommunisere troverdig ut mot presse, konsertarrangører og fans, sier en del om hvordan bandet og organisasjonen rundt bandet (ikke) fungerer.

Når det så gjelder Tekrø og Dahl, og TNTs fremtid, er det ikke annet å si enn at nå burde det egentlig bare være over. Fans og konsertarrangører vil neppe ha særlig stor interesse av et TNT med ny vokalist igjen, og disse påstandene man leser i pressemeldinga om internasjonal turnering – både fra TNT og Harnells side – er vel nærmest kun til å flire av. TNT har ikke klart å komme seg nevneverdig ut av landet i senere år, selv med Harnell bak mikrofonen, og Harnell har på sin side knapt kommet seg ut av New York med sine solokonserter i løpet av sine år borte fra TNT. Uansett, TNT ser ut til å skulle gå videre, og på den måten videreføre den store parodien bandet allerede har blitt.

Det må sies at det som fan siden høsten 1982 gjør vondt å måtte skrive dette, men det er en grense for hvor langt ned man klarer å se sine ungdomshelter synke. TNT har gitt meg utrolig mye gjennom ganske nøyaktig 35 år, og selv om bandet både på plate og i konsertsammenheng har levert svært variabelt, har det vært utrolig mye moro med TNT. Nå skulle jeg kun ønske alt kunne være over, for liket har begynt å lukte vondt…

Jan Dahle

Når et band blir en parodi