Svake løver


British Lion / Street Legal
Oslo, John Dee
20/8-2017
Street Legal
British Lion

Iron Maiden-bassist Steve Harris har tatt med seg sitt British Lion til Oslo, og lille John Dee. Dermed er dette en gylden sjanse til å se en levende legende i en intim setting, men det er strengt tatt ingen annen grunn til å glede seg over at mannen har ferie fra hovedjobben.

Oslobandet Street Legal har fått tildelt en halvtime på John Dee i kveld, og den utnyttes relativt godt der kvartetten åpner med instrumentalen «The Battle Of Kringen». Allerede her understreker gutta at Thin Lizzy er en stor inspirasjonskilde, og får sånn sett umiddelbart plassert seg i det musikalske landskapet for de som ikke måtte ha hørt bandet før. Blant elementene er tvillingsolo med Espen Rogne og Per Pettersen.

Med «Wrong Side Of Town» får gutta det virkelig til å svinge, mens Pettersen finner frem sliden til solopartiet. Ellers er det Rogne som virkelig regjerer på gitaren, og den ferske, kjappe, og energiske «You Better Run» understreker hvor godt Rogne har vokst inn i bandet.

I front har vi selvfølgelig Bjørn Boge, som både basser og synger godt, slik at «Unconditional Love» kommer til sin fulle rett. Det hele avsluttes med Stage Dolls’ «Loading Up», og når man hører hvor Street Legal dette låter, understreker også bandet at identiteten er sterk.

British Lion angriper John Dee med «This Is My God» og «Lost Worlds», og dermed åpner kvintetten slik deres foreløpig eneste album gjør. Nevnte skive er ganske så middelmådig, og her og nå skal denne middelmådigheten vise seg å legge bandet helt i grus.

Låtmaterialet som ikke imponerer på plate ramler nemlig helt sammen i kveld, og hovedproblemet er at vokalist Richard Taylor ikke har gode melodilinjer å jobbe med. Samtidig har mannen en slitsom stemme, og dermed blir dette bare masete.

Det hjelper heller ikke at Steve Harris’ bass dominerer lydbildet. Dette fungerer bra i Iron Maiden, men til British Lions musikk blir dette nok et element som tilfører uryddighet. Det blir dermed mye lyd, men svært lite hørbart innhold. Etter fire låter verker det i hele kroppen, og denne skribenten føler faktisk egentlig bare for å rømme lokalet, men blir stående og lide.

«The Burning» har noen gode elementer, men gutta kommer heller ikke her helt i mål. Blant de gode elementene er for øvrig solosamspill mellom Grahame Leslie og David Hawkins. «Spitfire» har på sin side en typisk Harris-innledning, men byr ellers på lite.

I det hele tatt er det sjelden British Lion når opp i kveld, men det løftes noe med den litt luftigere «Guineas And Crowns» – der det blir allsang i en overraskende godt oppfylt sal – og «Last Chance», så kanskje det er håp for neste plate.

Nå er kvintetten inne i en litt bedre periode, og følger på med albumhøydepunktet «Us Against The World», men så er det nedoverbakke igjen. UFOs «Let It Roll» maltrakteres, med unntak av et godt instrumentalparti, før bandet avslutter med sin beste låt for kvelden, «Eyes Of The Young». Med det er det heldigvis over, for dette har i all hovedsak vært en fæl opplevelse.

Jan Dahle

Advertisements
Svake løver