Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are

Singelcoveret.

Da Jim Steinman og Meat Loaf fant tilbake til hverandre i 1993, på «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell», besto plata av en god del tidligere utgitte komposisjoner, men også noe nytt var å finne på albumet. Blant disse låtene finner vi et av Jims aller største øyeblikk, «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are», og dette er månedens utvalgte Steinman-låt.

Når det gjelder å treffe en nerve hos lytteren har Jim Steinman ofte vist en utrolig evne til å klare nettopp det, og «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» er ei låt der mannen treffer på alle punkt. Fra de fenomenale pianolinjene som innleder den over ti minutter lange komposisjonen, til den tekstmessige historiefortellinga, er dette Steinman på sitt ultimate.

Bill Paynes forsiktige piano innleder «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are», og tonene som treffer deg er av typen som umiddelbart gir frysninger, så kommer koret stillferdig inn, før Meat Loaf åpner munnen, og begynner å fortelle den episke historien om en oppvekst med ikke bare lykke.

Deler av teksten kan for øvrig spores til Meats eget liv, og da blant annet der han synger:

And when the sun descended and the night arose
I heard my father cursing everyone he knows
He was dangerous and drunk and defeated
And corroded by failure and envy and hate

There were endless winters and the dreams would freeze
Nowhere to hide and no leaves on the trees
And my father’s eyes were blank as he hit me again and again and again

Tekstmessig åpner det for øvrig med historien om bestevennen Kenny, som døde så alt for ung, og i det hele tatt er «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» en lang og fengslende historie, der ordbruken også treffer den nevnte nerven, og er med på å få pelsen til å stå.

Jim og Meat ca. 1993.

Pianoåpninga bygges opp, og de første slagene fra Rick Marottas trommer kommer forsiktig inn etter ett minutt, men det tas kjapt ned til pianonivået igjen, samtidig som gitarist Eddie Martinez og bassist Steve Buslowe krydrer forsiktig i bakgrunnen. To og et halvt minutt går før hele bandet er med på å skape en av de mange musikalske berg-og-dal-bane-toppene i denne dynamiske musikalske reisa.

Oppbygningsmessig er «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» Steinman på sitt ypperste, og låta lever på en måte som gjør at ti minutter er over omtrent før de har begynt. Det pompøse tar over når Martinez legger en solo, samtidig som kor og Jeff Bovas synther legger til det lille ekstra i lydbildet.

Når det tas ned igjen med Meat Loafs beskrivelse av opplevelsene med den lokale skjønnheten, er Jim igjen ute med fenomenal tekstforfatting:

The stars would glimmer and the moon would glow
I’m in the back seat with my Julie like a Romeo
And the signs along the highway all said
Caution! Kids at Play!

Those were the rights of spring and we did everything
There was salvation every night
We got our dreams reborn and our upholstery torn
But everything we tried was right

She used her body just like a bandage
She used my body just like a wound
I’ll probably never know where she disappeared
But I can see her rising up out of the back seat now
Just like an angel rising up from a tomb

I det hele tatt er «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» Jim Steinman på sitt mest suverene, og etter hvert skulle låta også dukke opp som et høydepunkt i en annen sammenheng, men vi er ikke helt der ennå.

«Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» skulle slippes på singel, og som de andre videoene sluppet i forbindelse med «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell» er det en påkosta og storslagen visuell opplevelse som gjelder. I forbindelse med singelslippet kom det som typisk er også noen editerte versjoner, men «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» skal selvfølgelig nytes i all sin fullstendige prakt.

I livesettet til Meat Loaf skulle også «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» bli et obligatorisk innslag. Et godt konsertopptak finnes på «Live Around The World», der Steinman selv spiller piano. En mindre god versjon er på DVD-en «3 Bats Live», der Meats stemmeforfall er godt i gang. Av andre liveinnspillinger er det for øvrig verdt å sjekke ut den radiosendte konserten fra Cardiff i 1993, der det uredigerte showet finnes i god lydkvalitet.

«Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» er ikke ei låt som er covra mye, og det muligens fordi det rett og slett ikke vil være mulig å komme i nærheten av originalversjonen når det gjelder verken fremførelse eller stemning. Tyce prøvde seg likevel på sitt «Hero»-album, og resultatet er helt greit, men ikke i nærheten av Meat Loafs versjon. Karaokeversjoner finnes også, men la oss glemme det.

Originalinnspillinga av «Tanz Der Vampire».

I 1997 hadde musikalen «Tanz Der Vampire» premiere i Wien, og igjen skulle «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» vise seg å bli et definitivt høydepunkt. I denne sammenhengen er godbiten døpt om til «Die Unstillbare Gier», og synges av sjefsvampyr Graf Von Krolock, som ser tilbake på et langt liv. Det hele med en melankoli av de sjeldne, og man får virkelig sympati med blodsugeren.

Innspillingene har selvfølgelig blitt mange ettersom musikalen har gått sin seiersgang rundt omkring, og språklig er det derfor også mange varianter. Det vil uansett alltid være den tyske originalinnspillinga fra 1998 som virkelig gjelder, og her er det avdøde Steve Barton som leverer en fantastisk tolkning av Von Krolock.

Coveret til «The Musicals Of Jim Steinman».

Når musikalartister i ettertid har gjort sine versjoner av «Tanz Der Vampire»-materiale er det enten «Totale Finsternis» eller nettopp «Die Unstillbare Gier» som i all hovedsak spilles inn, og det låter som om flere av disse har brukt det samme backingtracket. Sandor Venyige, Kenneth Posey, Chris Murray og Thomas Borchert er blant sangerne som har gjort helt greie innspillinger. Sistnevnte er for øvrig blant flere artister som bidrar på «The Musicals Of Jim Steinman», der vi finner i hovedsak låter fra «Tanz Der Vampire», men også ett spor fra «Whistle Down The Wind».

Felix Martin har gitt ut en mini-CD med låter fra «Tanz Der Vampire», og også her er selvfølgelig «Die Unstillbare Gier» inkludert, som platas tittelspor. Mannen går også for å gjøre en engelsk versjon som bærer tittelen «Soliloquy», men dette blir ikke helt overbevisende blant annet grunnet aksenten.

Coveret til «Die Unstillbare Gier».

Skal man høre låta i vampyrversjon på engelsk er det derimot Steve Bartons demo som gjelder. Her er tittelen «Confession Of A Vampire», og på mange måter er dette nærmest den fullkomne versjonen av «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are».

Det hele innledes med en Steinman-monolog som åpner med de treffende ordene:

Forgive me Father, for I will sin!
Over and over again, sin without end

Når pianoet og fløyta innleder selve låta er stemningen satt, og så kommer Von Krolock inn med sin tragiske historie om hvordan han har tømt både den ene og den andre – inkludert Napoleon og ei prestedatter – for blod de siste 400 åra. Man føler virkelig smerten med forbannelsen vampyren må leve med, og igjen kaller Steinman frem gåsehuden der pompøsiteten bygges opp rundt Bartons stemmebruk.

Historien rundt «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are» er heller ikke slutt med dette, for da «Bat Out Of Hell – The Musical» hadde premiere i Manchester tidligere i år var selvfølgelig nettopp denne låta blant klassikerne som var med. Nå er en cast-innspilling på gang, og dermed er det ikke lenge til nok en versjon av Steinmans kanskje aller beste låt er på markedet.

Jan Dahle

Advertisements
Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are