Alice Cooper Band
Oslo, Hard Rock Cafe
23/7-2017

I kveld spiller Alice Cooper på Sentrum Scene, og i går var det tid for en liten oppvarmingskveld på Hard Rock Cafe. Der gjorde først en for anledningen alternativ besetning av Hex A.D. et sett bestående av både hits og obskuriteter fra Coopers rikholdige katalog, før det var tid for aftenens hovedattraksjon, Alice Cooper Band.

Kvintetten som til daglig backer Alice Cooper ankommer Hard Rock Cafe for å skape litt partystemning kvelden før kvelden, og man har forhåpninger om at dette skal bli noe på høyde med da et tilnærma Alice Cooper Band i sin tid gikk under navnet Glamnation og gjorde en helvetes konsert på Tors Hammer.

Fra den gang er fortsatt Ryan Roxie i spiss for bandet, men det er Tommy Henriksen som står i fokus innledningsvis i kveld der bandet sparker i gang med Ramones’ «Blitzkrieg Bop» og «I Wanna Be Sedated». Dette er høyenergisk, og bandet har en autoritet som kan gjøre det i stand til å blåse det meste annet av en hvilken som helst scene. Laget er i det hele tatt særdeles solid, og de gir alt på den lille tumleplassen de har til rådighet.

Settet er bygd opp sånn at hver av de tre i front har sin egen seksjon, der de først spiller et par covere, for så å presentere en av sine egne låter. Dermed velger Henriksen å avslutte med tittelkuttet fra sitt ferske soloalbum, «Starstruck». Her opprettholdes energien og drivet, og låta er fengende og lettfattelig nok til at den umiddelbart slår an.

Ryan Roxie er nestemann til å innta scenas midtposisjon, og han følger på der han slapp med Glamnation, hvilket vil si at det er en tripp tilbake til syttitallet som gjelder. T.Rex-klassikeren «20th Century Boy» er som skapt for å lage partystemning, og det samme er selvfølgelig «No More Mr. Nice Guy», men det føles litt overflødig med Alice Cooper-låter i dette settet.

Med «Me Generation» byr Roxie på en smakebit fra ei kommende skive, og dette fungerer helt greit. Med det har to av gitaristene stått i fokus, mens tredjegitarist Nita Strauss hele tiden har vært høyt og lavt, og i det hele tatt lagd show på Hard Rock Cafe. Alle gitaristene spiller ypperlig, og understreker med det hvilket sterkt lag dagens Alice Cooper Band er.

Når bassist Chuck Garric – eller Hellvis eller Lemmy Simmons, siden kjært barn har mange navn – tar plass i front er det ikke overraskende «Ace Of Spades» som står på programmet. Dette er litt vel forutsigbart, men mannen gjør som vanlig en god figur, og du feiler ikke når det gjelder å treffe publikum med ei slik låt.

At Glen Sobel får sin solospott må nok sies å være unødvendig, men dette gir i det minste trommisen en anledning til å trikse litt ekstra med stikkene. Garric benytter så anledningen til å promotere at han kommer tilbake til Hard Rock Cafe 22. desember, og da med sitt eget band Beasto Blanco. «Grind» slår så godt fra seg, og bassisten har med det sikkert klart å lokke noen ekstra publikummere ut av julestresset.

«School’s Out», med det nå tradisjonelle innlegget av «Another Brick In The Wall (Part 2)», avslutter det opprinnelige settet. Det blir likevel tid til et ekstranummer, som tydelig blir tatt noe på sparket. Cheap Tricks «Surrender» plukkes frem, og dette er utvilsomt kveldens beste låt, men her hangler det litt for det ellers suverene Alice Cooper Band.

Etter omkring 40 minutter er det hele over, og det er dermed ikke tvil om at man kunne ønske seg mer, men i all hovedsak har Alice Cooper Band uansett levert en solid konsert. Dette var da tross alt også kun en liten oppvarming, for det er i kveld det virkelig gjelder…

Jan Dahle