Komprimert rockeshow


Åge Aleksandersen & Sambandet
Oslo, Grefsenkollen
22/6-2017

Når Åge Aleksandersen tar med seg Sambandet til OverOslo må det nesten bli feststemning på Grefsenkollen, og trønderne skal da også innfri. Det til tross for at festivalspilletiden kun gir maratonrockeren tid til å gjøre omkring en halv normalkonsert.

Tidvis har Åge Aleksandersen en tendens til å bli litt forutsigbar når det kommer til konsertrepertoaret, men her og nå ristes det opp i det vante når det like godt smelles til med «Levva Livet» som åpningslåt. En bedre måte å røske tak i publikum på finnes knapt, og dermed har Aleksandersen og hans for øyeblikket åtte backingmusikere full kontroll over publikum.

Som om ikke denne sjokkåpninga var nok til å vekke engasjementet, kjører Åge like godt på med den rykende ferske «Gå Gå Gå» som andre låt ut. Det er så over til det mer vante med «Suttekluten», men her dras det etter hvert over i «Dovregubbens Hall», med gitarist Skjalg Raaen i spiss.

Og apropos gitarister, Gunnar Pedersen innfinner seg endelig til «Dekksgutten», etter å ha blitt råkjørt fra flyplassen og opp til Grefsenkollen. Dermed er Sambandet fulltallig, og et i hovedsak rocka og energisk sett fortsetter utover sommerkvelden.

Det skal riktignok føres over i det litt mer tungsindige med den glimrende «24/12», og det roes naturligvis helt ned med «Lys Og Varme», der både Pedersen og saksofonist Bjørn Røstad som alltid står for ypperlig solospill. I sistnevnte låner publikum selvfølgelig også velvillig bort stemmene til det store korarbeidet.

Som alltid lyser spillegleden på scena, og selv om mye av Åges snakk og annet som skjer er godt innøvd, klarer gutta fortsatt å opptre med sprudlende humør. Raaen tar fart og hopper ut mot scenekanten når det er tid for soloer, og i «Norge, Mitt Norge» drister også blåserekka seg litt frem på scena.

Blåserne drar seg da også helt frem på scenekanten for at trioen skal levere soloer under «Rio De Janeiro», og samtidig viser Åge sin anerkjennelse til dem alle. Hovedpersonen selv er i godt slag der han skravler mellom låtene, og veksler mellom å stå helt i front for å få nærhet til sitt publikum, og å stå på linje med resten av Sambandet. Mannen gir også hele tiden plass til musikantene i backingbandet, så dette handler like mye om dem som om Åge selv.

«Dains Me Dæ» blir et sedvanlig høydepunkt, og Åge leder publikum ut i hallelujarop i «Min Dag», før Skjalg lar iveren ta overhånd og river opp skjorta mens han drar en solo på scenas høyre side. Avslutningsvis går det over i «Twist And Shout» og en reprise av «Levva Livet». Dermed har Åge og hans Samband nok en gang levert varene, og torsdag kveld på OverOslo har fått en verdig avslutning.

Jan Dahle

Advertisements
Komprimert rockeshow