Årets comeback


Lionheart
Norje, Sweden Rock Festival
10/6-2017

Tilbake i 1984 slapp Lionheart albumet «Hot Tonight», og på Sky Channel ble videoen til «Die For Love» en gjenganger, men særlig mer skjedde ikke med bandet. Nå har derimot bassist Rocky Newton og gitaristene Steve Mann og Dennis Stratton fått med seg trommis Clive Edwards og vokalist Lee Small – alle kjente navn for de som har fulgt med på britisk tungrock de siste 40 åra – for et comeback.

Med «Give Me The Night» åpner gutta bra, men det er med materialet fra «Hot Tonight» Lionheart scorer best i ettermiddag. Overraskende nok står den tidligere Iron Maiden-gitaristen Stratton for en del av mellomsnakket, og han introduserer dermed den gode «Hot Tonight», som følges av «Wait For The Night». I sistnevnte finner Mann veien over til keyboardet, men det skal sies at Lionheart live i hovedsak er litt røffere, og mindre tangentbasert, enn på debutalbumet.

Overraskende nok kommer «Die For Love» allerede som fjerde låt, og sånn sett spilles esset tidlig. Senere byr kvintetten på et par ferske låter i form av «30 Years» – med Iron Maiden-hint – og en god «Angels With Dirty Faces». Fremførelsene er gode, og gutta korer bra.

Riktig melodisk er «Dangerous Game», og også MSGs «Anytime» er et sterkt innslag der den står som et tilbakeblikk på Manns karriere. En cover av Chris De Burghs «Don’t Pay The Ferryman» blir også en suksess blant et sangglad publikum.

Jan Dahle

Advertisements
Årets comeback