Mangler gammel storhet


Jorn «Life On Death Road»
Frontiers

Jorn har med «Life On Death Road» blitt redusert til et Frontiers-prosjekt med deler av Primal Fear som musikere, og husprodusent Alessandro Del Vecchio bak spakene. Resultatet er et stykke unna Jørn Landes beste plater, og man sitter igjen med en følelse av at skiva kommer fra Frontiers’ samlebånd.

Tittelsporet, som åpner albumet, er melodisk og relativt godt, men uten å nå helt opp til Jorns tidligere storhet. Alex Beyrodt, og gjestene Gus G og Craig Goldy, leverer flashy gitarspill, mens trommis Francesco Jovino hamrer godt fra seg. Faktisk tar disse så mye plass at man, både her og på andre av platas låter, sitter igjen med en følelse av at Lande bare er lagt på toppen for å fylle ut lydbildet.

Den påfølgende «Hammered To The Cross (The Business)» byr på sin side på god riffing fra Beyrodt, og låtmessig er dette helt godkjent. «Love Is The Remedy» faller derimot helt igjennom, der den bare fremstår som uryddig og uten mål eller melodimessig mening. Spor som den litt roligere «Dreamwalker», den uptempo «The Slippery Slope (Hangman’s Rope)» og «Insoluble Maze (Dreams In The Blindness)» blir på sin side bare anonyme.

«Fire To The Sun» er energisk, og vinner en del på det, men igjen ender det hele bare opp som et greit spor, som mangler litt for virkelig å engasjere. Den blues-inspirerte «I Walk Away» blir derimot et brukbart avbrekk underveis, der den med sitt luftigere uttrykk tilfører nødvendig variasjon. Det samme må for øvrig sies om balladen «The Optimist», som for øvrig er et samarbeid med Gus G.

På det melodiske plan har «Devil You Can Drive» helt greie elementer, men det er først når vi er fremme ved spor 11 og «Man Of The 80’s» Jorn virkelig treffer på «Life On Death Road». Her snakker vi om ei riktig melodiperle, og med en munterhet som mangler på resten av skiva løftes stemningen i stua mange hakk med dette platehøydepunktet.

Med «Blackbirds» avslutter albumet helt på det jevne, og konklusjonen må bli at «Life On Death Road» for ofte går på tomgang. Samtidig hadde nok en del av låtene også tjent en del på å blitt klipt noe ned.

Jan Dahle

Advertisements
Mangler gammel storhet