Bad Company «Run With The Pack (Deluxe Edition)»
Rhino

For to år siden ble Bad Companys to første album sluppet i doble deluxe-versjoner, og nå er endelig tiden inne for de to neste skivene i katalogen. Dermed plukker vi opp tråden med plate nummer tre, «Run With The Pack», som ikke er helt på høyde med forgjengerne.

«Live For The Music» åpner «Run With The Pack», og det er et relativt røft sound som åpenbarer seg. Låtmessig fungerer det også bra, selv om dette ikke er Bad Company på sitt mest klassiske. Den småseige «Simple Man» løfter derimot bandet opp til tidligere høyder, der kvartetten fremstår i en halvakustisk variant.

«Honey Child» er det mer rocka Bad Company i god form, og dermed er den sedvanlige allsidigheten tilstede også på «Run With The Pack». Når Mick Ralphs også legger en god gitarsolo er det lite å utsette på det man hører. Det roes så ned med pianoet i en fremtredende rolle i «Love Me Somebody», og dermed får også Paul Rodgers all den plassen han trenger for å fremheve sin sjelfulle stemme.

Platas tittelspor rocker godt, med både piano og Ralphs’ gitarer i dominerende roller. Igjen er det utvilsomt god musikk vi blir servert, men det er samtidig opplagt at materialet her i hovedsak ikke er like sterkt som på bandets to foregående album. Rodgers synger uansett bedre enn de fleste, og nettopp stemmebruken er med på å løfte ei låt som den pianobaserte «Silver, Blue & Gold».

Selv om vi altså snakker om en liten nedtur er det fortsatt mye å glede seg over, og «Do Right By Your Woman» er ei god blues-inspirert låt, mens «Sweet Lil’ Sister» rocker godt. Et tilbakeblikk til guttas inspirasjonskilder kommer for øvrig i form av en grei cover av The Coasters’ «Young Blood», der Rodgers får lagt på litt rock’n roll-piano.

Punktum settes med den litt roligere og gode «Fade Away», som kombinerer Paul stemme med piano og smakfullt soloarbeid fra Ralphs. Dette låter rett og slett veldig fint.

Bonusmaterialet fortsetter på samme linja som forrige deluxe-runde, hvilket vil si i hovedsak alternative versjoner av albumlåtene. Unntaket denne gangen er den ellers uutgitte «Let There Be Love» – som er god og melodisk med sitt nesten popa uttrykk – og en jam på The Temptations’ «(I Know) I’m Losing You».

Disken byr ellers på alle låtene fra «Run With The Pack», med unntak av «Love Me Somebody», i en eller annen form. En akustisk «Do Right By Your Woman» er selvfølgelig annerledes, og ellers får vi gode utgaver av blant andre «Honey Child», «Silver, Blue & Gold» og «Sweet Lil’ Sister».

Jan Dahle