Magic Pie
Moss, Parkteatret
13/5-2017

Progerne i Magic Pie tar den helt ut når gutta inviterer til «The Epics» på Parkteatret i hjembyen, for her og nå er det bandets lengste komposisjoner som står på programmet. Det vil si at sekstetten har plukka det mest episke stykket fra hvert av bandets fire album.

Det følges ingen kronologi når konserten forsiktig dras i gang med «A Life’s Work», etter en liten intro med visuelt følge på skjermen bakerst på scena. Gjennom hele konserten vises bevegelige bilder bak bandet, men dette blir uansett ikke et dominerende element.

Her er det nemlig musikken som er i fokus, og etter at vokalist Eirikur Hauksson og tangentist Erling Henanger har kommet seg gjennom den rolige førstedelen av «A Life’s Work» er hele bandet på plass og rocker det opp. Det veksles mellom tekniske partier og det mer rolige, mens vokalharmoniene sitter godt, og gitarist Kim Stenberg stadig imponerer. Bassist Lars Petter Holstad får også sine øyeblikk der hovedfokus er på ham, mens trommis Jan Torkild Johannessen sitter bakerst og gjør en solid jobb.
Eirik Hanssen krydrer lydbildet med akustisk gitar, men han er også mannen som tar ordet når historien om «Change» skal fortelles. Dermed er også tiden inne for et tilbakeblikk til debutalbumet, og det er nettopp Hanssen som tar seg av hovedvokalen i nevnte verk.

Hauksson konsentrerer seg dermed mye om rytmegitaren, mens Henanger i løpet av stykket slipper til med et godt orgelparti. Det er hele tiden mye som skjer i Magic Pies musikk, og kombinasjonen av de tekniske partiene og det ultrafengende refrenget i «Change» er glimrende. Stenberg stikker seg også frem med en ypperlig solo mot slutten av kveldens andre innslag.

«Circus Of Life» er for lang til at hele verket blir fremført, men bandet serverer den lengste sekvensen derfra, «Pt. IV – Trick Of The Mind». Her gjester også de to tidligere bandmedlemmene Gilbert Marshall og Allan Olsen. Dette er artig nok, men egentlig ikke nødvendig.

Allan virker veldig usikker, og gjør i det hele tatt ingen god figur. Gilbert kommer derimot betydelig bedre ut av det, og etter hvert slipper han også til med en munnspillsekvens. Denne følger et heftig teknisk og tøft parti, men ellers er «Trick Of The Mind» den svakeste av kveldens fire komposisjoner.

Det toppes uansett med den avsluttende «King For A Day», og dette er prog på sitt aller ypperste. Henanger innleder godbiten, og deretter er det tekniske elementer, flotte gitartoner, glimrende melodibruk, og et dynamisk uttrykk som gjør dette til en særdeles fornøyelig halvtime. Magic Pie går rett og slett ut på topp, og har med det vist at det ikke er noen ting i veien med en konsert på bortimot to timer, bestående av kun fire «låter».

Jan Dahle