Jim Steinman er ikke bare komponist, han er også tekstforfatter. Siden mye av mannens ideer også i utgangspunktet hører hjemme i hans musikaler finnes det en del monologer i katalogen, som i flere tilfeller har funnet veien ut på plate. Den utvilsomt mest legendariske av disse er «Love And Death And An American Guitar», som første gang dukka opp i studioversjon på Jim Steinmans soloplate «Bad For Good».

På «Bad For Good» fungerer «Love And Death And An American Guitar» som en slags innledning til «Stark Raving Love» – som på sin side danna basisen for «Holding Out For A Hero», men det er en annen «Månedens Steinman» – og dette er en ypperlig oppbygning mot ei god og rocka låt.

Det er Jim selv som står for fremførelsen av «Love And Death And An American Guitar», og historiefortellinga er fengslende. Samtidig skaper lydeffektene et dramatisk bakteppe, som toppes av Steinmans innlevelse, mens han forteller hvordan hovedpersonen gikk berserk med sin etter hvert blødende Fender-gitar. Det hele avsluttes med svaret til en far som ikke skjønner seg på sønnens destruktive holdning:

God damn it, daddy! You know I love you, but you’ve got a hell of a lot to learn about rock and roll!

Det finnes for øvrig en editert versjon av denne ca. 2 minutter og 40 sekunder lange monologen, men det eneste som er klipt vekk er ordet «God». Dermed kan denne versjonen godt kalles «The Godless Version».

Steinman spilte også inn en video til «Love And Death And An American Guitar», der mannen står på en fjellknaus og fremfører stykket. Dette er for øvrig en bit av en lengre video, som åpner med «The Storm», og som etter «Love And Death And An American Guitar» går rett over i «Bad For Good».

Som så mye annet på «Bat Out Of Hell» og «Bad For Good» har også «Love And Death And An American Guitar» sitt utspring fra musikalen «Neverland», og under Meat Loafs «Bat Out Of Hell»-turne i 1977 og 1978 fremførte Steinman monologen i forkant av «All Revved Up With No Place To Go».

Tidlig på turneen er dette kun en kort versjon, som er tilnærma lik den som var å finne i «Neverland», men mot slutten av turneen har «Love And Death And An American Guitar» stort sett funnet den formen vi kjenner fra «Bad For Good». En vesentlig forskjell er likevel at Jim illustrerer gitarslagene ved å hamre på pianoet. Den beste dokumentasjonen fra denne perioden er DVD-en «Bat Out Of Hell – The Original Tour».

I 1993 skulle «Love And Death And An American Guitar» dukke opp på nytt, og da under tittelen «Wasted Youth» på Meat Loafs «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell». Dette er nærmest å betrakte som en remiks av versjonen fra «Bad For Good», og er dermed svært lik originalen. Her fungerer stykket for øvrig som en innledning til «Everything Louder Than Everything Else».

Med det var også «Love And Death And An American Guitar», eller «Wasted Youth» om du vil, tilbake i Meat Loafs liveshow for den kommende turneen. I forbindelse med albumlanseringa ble det holdt en serie konserter på New Yorks Hudson Theatre, og her bidro også Jim med det som er blant mannens siste liveopptredener. På livealbumet «Around The World» finner vi en innspilling av «Wasted Youth» fra disse konsertene.

Utover i turneen ble «Wasted Youth» brukt som en innledning til showets andre del, men da fremført av en som ble kalt Tony Loaf, som Meat påsto var hans bror. Her ble monologen fulgt av «Life Is A Lemon And I Want My Money Back» tidlig på turneen, og senere av «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)».

Etter dette har «Love And Death And An American Guitar» ikke dukka opp igjen, før nå nylig da den ble å finne som åpningssekvensen på «Bat Out Of Hell – The Musical». Denne forestillingen må for øvrig sees på som en «Neverland» som har kommet i mål, og dermed er sirkelen på mange måter slutta for Jim Steinman og hans livsverk. Samtidig er også «Love And Death And An American Guitar» tilbake der den opprinnelig hører hjemme.

Jan Dahle