Graham Bonnet Band
Oslo, Hard Rock Cafe
22/4-2017

Graham Bonnet er i aller høyeste grad som veteran å regne, men Norge har likevel ikke blitt nedrent av denne legendariske vokalisten. I løpet av de siste par åra har mannen likevel funnet veien til landet ved et par anledninger, men rapportene fra konsertene har ikke vært de beste.

Når Graham Bonnet Band nå har funnet veien til Oslo og Hard Rock Cafe er det en god oppsummering av hovedpersonens karriere som serveres, men uten at det graves alt for dypt i den rikholdige katalogen. Dermed åpnes det med «Too Young To Die, Too Drunk To Live» fra debutalbumet til Alcatrazz, og med Rainbows «All Night Long» som andre låt får vi et tidlig konserthøydepunkt.

Graham er overraskende frisk, og gjennom den halvannen timen showet varer er det ikke mye å utsette på vokalleveransene. Sånn sett er dette klart bedre enn da undertegnede så ham gjøre en litt ujevn konsert på Sweden Rock Festival i fjor. Den intime settinga på Hard Rock Cafe kler også både bandet og musikken.

«Night Games» – der bassist Beth-Ami Heavenstone tar noen vokallinjer – blir et veldig godt innslag fra Bonnets solokatalog, og samtidig sitter den ferske «Into The Night» bra der den sparker riktig godt fra seg. Materialet fra fjorårets utgivelse, «The Book», skal da også fungere godt i kveld, der den melodiske «Rider» blir et av høydepunktene med godt korarbeid av bandet. Det skal da også påpekes at musikerne rundt Bonnet i det hele tatt gjør en bra jobb med ekstravokalen.

Alcatrazz er godt representert i settet, og en energisk «God Blessed Video» er fornøyelig. Samtidig gjør gitarist Conrado Pesinato en absolutt godkjent figur der han har det som må være en rockegitarists mest utakknemlige jobb.

Få vokalister har nemlig jobba med så mange gitarstorheter som Graham Bonnet, og som et resultat står Pesinato her og spiller materiale originalt fremført av Ritchie Blackmore, Michael Schenker, Yngwie Malmsteen, Steve Vai og Chris Impellitteri.

Bare det å påta seg jobben krever en god dose mot, men Conrado kommer altså ut av det med æra i behold. Dermed leverer gitaristen fine soloer i blant andre Impellitteris «Stand In Line», MSGs «Samurai», og «Desert Song» som det svinger godt av.

Bonnet selv skravler i vei i et høyt tempo mellom låtene, og når «Jet To Jet» introduseres gjøres det med en dose humor, på Malmsteens bekostning. Trommis Mark Benquechea trøkker virkelig til med doble pedaler i nevnte Alcatrazz-låt, og nå er det et virkelig metal-preg som legger seg i lokalet.

«Skyfire» gir tangentist og Bonnets gamle Alcatrazz-kollega Jimmy Waldo god plass i lydbildet, men uten at dette blir blant konsertens beste øyeblikk. I hovedsak er det uansett ei god setliste som presenteres, og de få nedturene som kommer kan man leve med.

Toppen nås mot slutten med «Since You Been Gone». Denne Russ Ballard-komposisjonen er da også klassisk rock på sitt ypperste, og det understrekes når publikum nå våkner skikkelig til liv. Med MSGs «Assault Attack» avsluttes hovedsettet på solid vis, men det å gå av scena i håp om å bli ropt frem til ekstranummer er ingen god ide.

Det er stille i salen, men bandet kommer likevel tilbake for å avslutte kvelden med Rainbows «Eyes Of The World» og «Lost In Hollywood». Med det har også Graham Bonnet Band levert en god forestilling, med en hovedperson som har vært overraskende bra.

Jan Dahle