Suicide Bombers / Razorbats
Oslo, Hard Rock Cafe
21/4-2017
Razorbats
Suicide Bombers

Suicide Bombers har nettopp sluppet «Suicide Idols», og for å markere begivenheten inntar bandet Hard Rock Cafe. Som oppvarmere har gutta også tatt med seg sine kompiser i Razorbats, og dermed er det klart for mye god rock denne vårkvelden i Oslo.

Razorbats åpner greit med «The Waiting», men det er når tempoet økes med «Born In Blood» det begynner å ta av for kvartetten. Verdt å merke seg er det også at det fungerer godt til tross for at halve besetningen er ny for kvelden. Dermed gjør Paul Erik Vercouteren sin første jobb som vokalist i bandet, hvilket han kommer godt ut av, der han også gjør en god figur som en litt uhøytidelig frontmann.

Bandet – som ledes av tidligere Surferosa-gitarist Kjetil F. Wevling – leverer variert og godt i en halv time, der den rytmebaserte «Internal War» står i kontrast til den kjappe «Bring It On». På sitt beste i kveld er Razorbats når det roes litt ned med «Desolation Highway», og ikke minst den svært så melodiske «This High». Dermed har gutta rocka godt fra seg når settet avsluttes med videolåta «Kids Of The 70s».

Med «Suicide Idols» har Suicide Bombers løfta seg på platefronten, og når gutta nå er på turne for å markere utgivelsen skal det vise seg at det rykende ferske materialet også løfter orkesteret som liveband. Dette bevises allerede innledningsvis når «Ready For Tonight» åpner showet.

Som typisk er byr Suicide Bombers på ei helstøpt pakke, der det visuelle gir inntrykk av at kvartetten ikke overlater noe til tilfeldighetene. Det er likevel musikken som er i førersetet, og den kjappe «Let’s Rock’n Roll» tar publikum med tilbake til bandets tidlige dager. Det nye materialet vinner uansett i kveld, der gitarist Lazy Leather benytter blant andre «Suicide Idol» til å gjøre en god solo.

En småseig og herlig «Sex Star Icon» blir en av de definitive vinnerne i kveld, der det kjappe avslutningspartiet for øvrig gir trommis Lyle Starr en anledning til virkelig å trampe fra seg. Det første reklameavbruddet som følger føles heller ikke malplassert. Det groover så godt når bandet plukker frem «Planets Collide» og nok et høydepunkt i form av «Never Gonna Change», og det blir kjapp rock’n roll i «Keep An Eye On You». Det hele er solid fremført, med bra energi, og det blir riktig høyenergisk med «High On Explosives».

I front leder Chris Damien Doll seansen på bra vis, og i kveld har han heldigvis valgt å legge til side den mest flåsete praten. Dermed blir det egentlig ikke noe å sette fingeren på, og med gode låter som «Easy Access» og «Smoke & Mirrors» – der bassist C. Slim er med og setter et strålende groove – understrekes det at det også er sterkt materiale på bandets tidligere utgivelser.

Leather slenger inn en god rock’n roll-solo i «Princess Socialite», og når «Bladerunner (Tokyo Nights)» setter punktum har Suicide Bombers levert den utvilsomt beste konserten undertegnede har sett med bandet.

Jan Dahle