Månedens Steinman handler ofte om en lang historie rundt den aktuelle låta, men noen av Jim Steinmans komposisjoner har både lite forhistorie og er å finne i svært få versjoner. «I’m Gonna Love Her For Both Of Us» er ei slik låt, og frem til helt nylig har kun Meat Loafs innspilling vært på markedet.

Meat Loafs oppfølgeralbum til megasuksessen «Bat Out Of Hell» var en kronglete affære å ro i havn. Det første forsøket endte – blant annet på grunn av Loafs stemmeproblemer og motvilje mot deler av materialet – opp som Jim Steinmans eneste soloplate, «Bad For Good». Dermed hadde Steinman også brukt opp mye av det aktuelle materialet fra musikalen «Neverland», og resultatet ble at komponisten kom opp med i hovedsak ferske låter til det som ble «Dead Ringer».

Blant dette nye materialet finner vi «I’m Gonna Love Her For Both Of Us», som også ble en av albumets fire singler. Problemene var uansett ikke helt ute av verden, for samarbeidet mellom Meat Loaf og Jim Steinman blir brutt før «Dead Ringer» er ferdig innspilt. Dermed er Jim involvert som produsent kun under deler av innspillinga, og produksjonen blir fullført under ledelse av Stephan Galfas i samarbeid med Meat.

Det er bassist Steve Buslowe og pianist Roy Bittan som i fellesskap åpner denne sju minutter lange låta – som for øvrig ble klipt ned to minutter for singelen – og deretter entrer Elton John-gitarist Davey Johnstone lydbildet med akustiske gitarer. Meat Loaf selv kommer inn med vokalbruken som er særegen for dette albumet, noe som nok er etterdønninger fra de nevnte stemmeproblemene. Det fungerer, men vi snakker uansett ikke om Meat på sitt beste.

Omkring ett minutt ut i låta banker Max Weinberg mer liv i innspillinga, og koret bestående av Allan Nicholls, Ted Neeley, Eric Troyer og Rory Dodd tilfører en del av det tradisjonelle Steinman-soundet. Utover i låta får både Bittans piano og Johnstones elektriske gitarer mer spillerom, samtidig som Meats vokal tilfører en viss dramatikk der man kan føle hovedpersonens desperasjon.

Som så ofte ellers er det mye dynamikk i Steinmans musikk, og etter oppbygging mot det storslåtte dempes det noe igjen etter fem minutter. Siste del blir mer hektisk igjen, før det fades ut. Med det er også ei god låt over, uten at dette er blant Steinmans definitive karrierehøydepunkter.

Videoen viderefører konseptet fra «Bat Out Of Hell»-videoene, der det er en sceneopptreden som gjelder. Her er det Meats 1981-versjon av backingbandet The Neverland Express som åpenbarer seg, hvilket vil si at Johnstone er med, mens det kvinnelige bidraget til laget er Pam Moore.

Innen den seriøse turneringa begynner er Johnstone bytta ut med Steve Hunter, men før vi har kommet så langt i historien rekker Meat Loaf å gjøre den mindre gode konserten i Dortmund for «Rock Pop In Concert». Her er mannen stemmemessig helt ute å kjøre, men en viss energi kan spores hos en Loaf som er på sitt aller mest omfangsrike kroppslig sett. Dette er uansett en avsporing, for «I’m Gonna Love Her For Both Of Us» er ikke inkludert i settet denne kvelden.

Låta skal derimot være en del av Meats liverepertoar fra 1982 til 1988, men deretter blir den borte. En god innspilling finnes på videoen «Live» – som ikke har vært tilgjengelig siden VHS-dagene – der blant andre fremtidig Dire Straits-trommis Terry Williams er på plass i The Neverland Express.

For de som er interessert i å gå enda mer i dybden finnes det en demo av «I’m Gonna Love Her For Both Of Us», og denne er mer akustisk i uttrykket enn Meat Loafs ferdige versjon, men ellers er låta i hovedsak den samme. Her er det Rory Dodd som står for sangen, hvilket gjør at denne innspillinga drar tankene mot låtene Rory synger på «Bad For Good».

Med det har egentlig historien om «I’m Gonna Love Her For Both Of Us» vært over, men i forrige måned ble to nye versjoner sluppet. Broadway-artist Tyce Green – som holder seg til å bruke fornavnet på albumet «Hero» – stakk seg først frem i Steinman-sammenheng da han bidro på en konsert bestående av Jims låter i New York i 2015. Dette ble så stor suksess at han etter hvert begynte å spille inn et album bestående utelukkende av Steinman-komposisjoner.

Her finner vi to varianter av «I’m Gonna Love Her For Both Of Us», der den første er mer rocka enn Meat Loafs versjon. Gitarene dominerer mye mer i lydbildet, men samtidig hemmer den programmerte rytmeseksjonen helhetsinntrykket. Mannen synger uansett godt, og man har hørt betydelig verre Steinman-covere enn det Tyce serverer.

Bonusdisken som følger med «Hero» byr på akustiske versjoner av sju låter, og deriblant finner vi en helt nedstrippa utgave av «I’m Gonna Love Her For Both Of Us». Her backes Tyce kun av et piano, og det fungerer veldig bra, og da bedre enn den elektriske versjonen. Det har da også ofte vist seg at denne typen nakne arrangementer kler Steinmans musikk nesten like godt som de store pompøse produksjonene, og det blant annet fordi dramatikken og melodikvaliteten kommer godt frem også i et nedstrippa uttrykk.

Jan Dahle