Pink Floyd «The Early Years: 1969 – Dramatis/ation»
Pink Floyd Records

I 1969 slapp Pink Floyd to album. Først soundtracket «More», og deretter karrierelavmålet «Ummagumma». Vi snakker altså om en periode med varierte arbeidsfelt, og «The Early Years: 1969 – Dramatis/ation» tar for seg året både musikalsk og visuelt.

Fire outtakes fra «More» er først ut på boksens CD-er, og dette varierer fra den melodiske og akustiske «Hollywood», til en tøff og orgeldominert «Theme», og den mer svevende «Seabirds». Det er også funnet plass til den gode «Embryo», men alle som kjøper disse boksene har vel allerede den i samlinga.

Det er over i BBC-avdelingen når gutta er innom studioet der for å spille inn fem låter. Roger Waters’ «Grantchester Meadows» – sånn omtrent det eneste hørbare på «Ummagumma» – kommer i en god versjon, og «Green Is The Colour» er også et fint spor som fungerer i denne sammenhengen. Når vi får kun et utdrag fra David Gilmours «The Narrow Way» kan man også leve med denne.

Resten av musikken på de to CD-ene kommer fra to konserter i Amsterdam, og først er det fire låter fra august 1969. Dette er et rent instrumentalt sett som åpner med en riktig god «Interstellar Overdrive», før vi får noe så sjeldent som en instrumental «Set The Controls For The Heart Of The Sun». Dette opptaket er herlig tøft, med en Gilmour med et rått gitarsound.

I 1969 fremførte Pink Floyd konseptet «The Man And The Journey» på noen konserter, men prosjektet ble aldri fullført i studioet. Nå kan vi endelig høre musikken i sin helhet, fremført i Amsterdam i september. Denne konserten fyller en CD, og består av både kjent og ukjent musikalsk materiale.

Konserten er delt opp i to akter, der «The Man» – som tar for seg hovedpersonens dag – er først ut. Åpningssporet, «Daybreak», er bedre kjent som «Grantchester Meadows», mens «Nightmare» er «Cymbaline». Bruken av lydeffekter er nå på plass, og på flere måter er dette et Pink Floyd som begynner å finne formelen som skal resultere i «The Dark Side Of The Moon» og «The Wall».

Siden vi fortsatt befinner oss i 1969 er det vi hører uansett særere, villere, og mer eksperimentelt enn nevnte album. Det er et jazza preg over «Afternoon», der det også er trombone, samtidig som Gilmour viderefører noe av sitt råe uttrykk. «Doing It» er på sin side Nick Masons øyeblikk da vi her snakker en trommesolo, mens «Sleeping» er svevende lyder og toner på vei mot «Nightmare».

«The Beginning» – også kjent som «Green Is The Colour» – åpner på akustisk vis «The Journey», som bygger seg opp mot «Careful With That Axe, Eugene», her kalt «Beset By Creatures Of The Deep». Lydmessig er dette opptaket i hovedsak bra, men vokalen er litt overstyrt. Mye av stoffet er uansett instrumentalt, og da fungerer det veldig bra. Som med en del annet av materialet i disse boksene rettferdiggjør uansett den historiske betydningen utgivelsen, selv om det er ting å sette fingeren på.

«The Pink Jungle» tar lytteren tilbake til «Pow R. Toc H.», før det sklir over i «The Labyrinths Of Auximenes». Hele «The Journey» er for øvrig en sammenhengende enhet, så igjen får vi hint om retningen Pink Floyd er i ferd med å gå i. Punktum settes med «The End Of The Beginning» som er deler av «A Saucerful Of Secrets», og med det har Pink Floyd levert et interessant verk som, selv om det er et stykke igjen, peker mot fremtidig storhet.

DVD- og Blu-ray-materialet begynner med det franske programmet «Forum Musiques», som er dristig nok til å la Pink Floyd gjøre playback av noe så lite publikumsvennlig som «A Saucerful Of Secrets». Det er også plass til et intervju med Gilmour på fransk, hvilket blir en artig kuriositet.

For nerdene blant oss er det interessant å se gutta øve på «The Man And The Journey» i Royal Festival Hall, og det er også konsertmateriale fra Tyskland og Belgia her. Opptaket fra Belgia er i farger, men lydkvaliteten er langt fra optimal. Interessant er det uansett at vi får oppleve Pink Floyd og Frank Zappa i samspill under «Interstellar Overdrive», selv om dette på mange måter blir en prøvelse.

Jan Dahle