Veien mot storhet (Part 2)


Pink Floyd «The Early Years: 1968 – Germin/ation»
Pink Floyd Records

Når vi befinner oss i 1968 er Syd Barrett på vei ut av Pink Floyd, og i en liten overgangsperiode deler han og nykomling David Gilmour på gitararbeidet. Før bandets andre album, «A Saucerful Of Secrets», er i nærheten av å bli ferdigstilt er Barrett etterlatt i sin syreverden, og kvartetten som skal skape rockehistorie de neste 15 åra er samla. Det er her vi befinner oss tidsmessig når vi er fremme ved boks nummer to, «The Early Years: 1968 – Germin/ation».

Fire singellåter åpner CD-en, der «Point Me At The Sky» viser at gutta kan slite litt uten låtskriver Barrett, mens «It Would Be So Nice» samtidig beviser at Richard Wright kan snekre ei poplåt som kan følge i tidligere singlers fotspor. Uansett er det litt ujevnt, hvilket vil være definisjonen på Pink Floyd de neste åra.

Den instrumentale «Careful With That Axe, Eugene» skal bli et fast konserttinnslag fremover, og singelversjonen er god, samtidig som den viser noe av det eksperimentelle uttrykket til Pink Floyd i 1968. Et outtake som «Song 1» fremviser derimot en mer melodisk side ved bandet.

BBCs arkiver er en gullgruve, og her får vi materiale fra to sessions gjort for «Top Gear». Den første er fra sommeren, der blant annet «Murderotic Woman» – som senere ble til «Careful With That Axe, Eugene» – og «Let There Be More Light» står på programmet. Dette fungerer greit, men denne skribenten kan styre sin begeistring for «The Massed Gadgets Of Hercules» – en variant av «A Saucerful Of Secrets» – da dette er for langt ute på de musikalske vidder.

Fra BBC-opptaket på tampen av året kan man glede seg over «Embryo» og «Interstellar Overdrive», selv om også sistnevnte kan bli en liten prøvelse for enkelte av oss.

Det er mye belgisk og fransk TV som gjelder på DVD/Blu-ray når 84 minutter med visualisert Pink Floyd står på agendaen, og det begynner med seks videoer og programmet «Tienerklanken». Det er typiske psykedeliske effekter på «Astronomy Domine», og bandet gjør playback på hver låt i forskjellige omgivelser. «Corporal Clegg» og «Set The Controls For The Heart Of The Sun» er blant komposisjonene som vies plass i programmet.

Flere lignende opptredener er for øvrig å finne på disken – «Let There Be More Light» og «Remember A Day» er blant låtene som dukker opp – mens litt improvisasjon igjen setter nervene på prøve når vi får et utdrag av programmet «The Sound Of Change». Ellers er det også en psykedelisk, både visuelt og musikalsk, «Interstellar Overdrive» å finne fra Italia, som fungerer på sitt vis.

I Frankrike spiller gutta live på «Bouton Rouge», og i løpet av 13 minutter drar de seg gjennom fire strukturerte låter. «Astronomy Domine» blir sjokkerende kort, før «Flaming» og en dynamisk «Set The Controls For The Heart Of The Sun» gjør seg godt. To låter live i Paris høsten 1968 er også interessante, da det ikke finnes så alt for mye videomateriale av Pink Floyd live foran et publikum fra denne perioden.

Jan Dahle

Advertisements
Veien mot storhet (Part 2)