Veien mot storhet (Part 1)


Pink Floyd «The Early Years: 1965-1967 – Cambridge St/ation»
Pink Floyd Records

I fjor høst slapp Pink Floyd gigantboksen «The Early Years 1965-1972», men til glede for de som syntes dette ble en litt vel drøy investering er mesteparten av materialet nå også sluppet i mindre bokser som i hovedsak tar for seg ett og ett år. Den første av disse er «The Early Years: 1965-1967 – Cambridge St/ation», som dokumenterer perioden fra bandets oppstart frem til og med året gutta slapp debutalbumet «Piper At The Gates Of Dawn».

Den første av to CD-er innledes med innspillinger fra 1965, da bandet i tillegg til Syd Barrett, Roger Waters, Nick Mason og Richard Wright besto av gitarist Rado Klose, mens Juliette Gale hjalp til med litt vokal. I alt er det seks spor – som ble sluppet i begrensa opplag i 2015 under tittelen «1965: Their First Recording» – fra denne perioden.

Musikalsk er det ikke veldig spennende, da bandet ligger i landet rundt datidens rock, der et spor som «Double O Bo» drar tankene mot et litt mer utflippa The Rolling Stones. Lydkvaliteten på opptakene er uansett overraskende bra, hvilket gjør dette til veldig god og interessant dokumentasjon på det tidlige Pink Floyd.

Syd står for vokalen, med unntak av på «Walk With Me Sydney», som er en duett mellom Waters og Gale. «Butterfly» hinter så en del om retningen bandet går i, mens «Lucy Leave» er ei trivelig småpopa låt.

Alle bandets eksklusive singellåter er å finne i boksene, hvilket betyr at vi her får de sterke «Arnold Layne» og «See Emily Play», som er psykedelisk pop på sitt beste. Bandet klarte ikke helt å følge opp disse med «Apples And Oranges», der b-siden «Paintbox» er å foretrekke. Smålån fra The Beatles kan for øvrig spores her og der.

Den første disken avslutter med noen oppussa kutt, deriblant de ellers ikke offisielt utgitte «Vegetable Man» og «Scream Thy Last Scream», som i sin tid var tenkt som singelspor. Som singel hadde dette vært en nedtur, men sett i et historisk perspektiv er stoffet interessant siden vi nå er inne i Barretts siste runde med låtskriving og studioinnspillinger for Pink Floyd.

Et opptak fra Stockholm i september 1967 byr på Pink Floyd live rett i etterkant av utgivelsen av «Piper At The Gates Of Dawn». Det åpner med «Reaction To G», og fortsetter med en miks av albumspor som «Matilda Mother» og «Interstellar Overdrive», uutgitt materiale i form av «Scream Thy Last Scream», et blikk inn i fremtiden med «Set The Controls For The Heart Of The Sun», og singelhiten «See Emily Play».

Dessverre ligger vokalen så lavt i miksen at mye av materialet høres instrumentalt ut, og selv om det betyr at man gleder seg over en del av instrumenteringa, deriblant Richard Wrights orgelspill, blir dette segmentet relativt meningsløst. Igjen er det likevel en viss historisk interesse rundt opptaket.

Denne kombinasjonen av kvalitetssprik og historisk verdi er for øvrig grunnen til at undertegnede har valgt å kjøre denne serien med anmeldelser av boksene uten «høyttalerkast», da det å sette en fornuftig karakter er så godt som umulig på denne typen utgivelser.

En halv time med opptak gjort i forbindelse med et soundtrack til en John Latham-film blir kun for svært spesielt interesserte, da dette er eksperimentell jamming og ulyder uten mål og mening. At disse opptakene har blitt sett på som «the holy grail» for Pink Floyd-fansen understreker bare at det ikke alltid er en fordel å få ønskene sine oppfylt. Dette er bare møl.

Alle boksene kommer med videomateriale både på Blu-ray og DVD, og det er rett i underkant av en time med den slags fra 1967. Her åpnes det med 8mm-opptak akkompagnert av den gode «Chapter 24», før det er tid for «Nick’s Boogie» og «Interstellar Overdrive». Dette er velkjent stoff for fansen, men det er greit å få det samla her i optimal kvalitet.

Opptaket fra «The Look Of The Week» er legendarisk grunnet en mindre positiv programleder, men samtidig er det fornøyelig der det inkluderer både et intervju med Roger og Syd og en fremførelse av «Astronomy Domine».

Også bandets opptreden på «American Bandstand» er interessant, men så er da også denne typen opptak spennende som et tidsbilde på så mye annet enn bare det musikalske. Sånn sett gir både promovideoene for «Arnold Layne» og «The Scarecrow», en opptreden på «Top Of The Pops», og klipp fra tysk TV et visst innblikk i 1967.

Jan Dahle

Advertisements
Veien mot storhet (Part 1)