Eclipse «Monumentum»
Frontiers

For mange i Norge er nok navnet Erik Mårtensson nå synonymt med «Melodi Grand Prix» og Ammunition, men svenskens hjertebarn har alltid vært Eclipse, som for øvrig var med i «Melodifestivalen» i fjor. Det er uansett langt fra typisk Grand Prix-musikk som gjelder når mannen og bandet byr på sin melodiøse rock.

Med god riffing settes standarden for «Monumentum» når «Vertigo» åpner ballet, og som så ofte ellers når det gjelder Erik Mårtensson snakker vi om bra melodibruk. Samtidig er det god energi i musikken, og rytmeseksjonen gir bandet et ekstra spark bak. Noe den gjør stort sett hele veien på albumet.

Litt luftigere er det arrangementsmessig med «Killing Me» og den litt keltiskinspirerte «The Downfall Of Eden», men gutta opprettholder trøkket, og er langt fra å puse ut. Vel fremme ved femte låt, «Hurt», er det uansett tid for å lukte på balladeuttrykket, men også dette bygges opp til det litt massive.

Det gode drivet åpenbarer seg igjen med «Jaded» og høydepunktet «For Better Or For Worse», og selv om Mårtensson er en melodisk mann slår Eclipse altså samtidig godt fra seg. Nettopp denne kombinasjonen av det litt harde uttrykket og det melodiøse er da også det som er Eclipses sterkeste kort, noe sistnevnte låt er et glimrende eksempel på.

På sitt hardeste er kvartetten med «No Way Back», og dette er også en vinner på «Monumentum». Samtidig byr Magnus Henriksson på en heftig gitarsolo, for liksom å sette prikken over i-en i dette solide sporet.

Med glimrende riffing, herlig driv og god melodibruk i «Black Rain» avslutter skiva sterkt, og med det er det bare å konkludere at Erik Mårtensson og hans menn nok en gang har levert veldig bra.

Jan Dahle