Blackberry Smoke / Biters
Oslo, Rockefeller
17/3-2017
Det er dobbel dose syttitallsinspirert rock som står på menyen på Rockefeller i kveld, og Biters er første band ut. Atlanta-kvartetten åpner med «Restless Hearts», og det rocker godt med den påfølgende «Low Life In High Definition». Begge er henta fra fjorårets debutalbum, «Electric Blood», og utover i den 40 minutter lange konserten skal det blandes inn både nytt og gammelt.
Det fenger med «Gypsy Rose» fra det kommende albumet, og fra samme skive roes det ned med kassegitar og slide i «Goin’ Back To Georgia». Dette i motsetning til det energiske uttrykket i «Hallucination Generation», som tar oss med tilbake til 2012.
Vokalist Tuk Smith jobber godt i front for å få publikum med på notene, og bandets power-pop-inspirerte musikk er lett tilgjengelig. Det lånes også kraftig fra Thin Lizzy i «So Many Nights», mens den ferske singelen «Stone Cold Love» blir et høydepunkt. Gutta leverer i det hele tatt godt, og når det returneres til «Electric Blood» avslutningsvis med «Heart Fulla Rock’n Roll» og den glimrende «1975» har Biters bevist at de er å regne med.
Blackberry Smoke er gjengangere på Rockefeller, og det er et utsolgt hus som tar imot sørstatsrockerne som i kveld skal legge stor vekt på gromalbumet «The Whippoorwill». Med «Fire In The Whole» og den ultrafengende «Six Ways To Sunday» settes standarden for ei god musikalsk reise, som også tar oss med helt tilbake til debutalbumet i form av «Testify». Dette svinger det av, og samtidig fremviser bandet evnen til å kore godt.
Den tyngre siden av Blackberry Smoke åpenbarer seg med «Waiting For The Thunder», der Brandon Still også drar en god orgelsolo. Mannen på tangenter leverer senere rock’n roll-piano på «Shakin’ Hands With The Holy Ghost». Midt på scena har vi Charlie Starr som ikke gjør veldig mye ut av seg når det kommer til å kommunisere med publikum, men han er stadig å finne fremme på scenekanten når han gjør sine gitarsoloer.
Det svinger godt av «Rock And Roll Again», og Starr riffjammer i gang en god «Ought To Know». Drar ut på jam gjør hele bandet når tiden er inne for «Sleeping Dogs», der det blant annet svinges innom Led Zeppelins «Your Time Is Gonna Come». Denne jamsekvensen blir noe langdryg, men ellers er det ikke mye dødtid i bandets konsert.
Uttrykket varieres også med de roligere «Running Through Time» og «Another Chance» – med flott slidesolo – mens country-inspirasjonene kommer helt til overflaten i «One Horse Town». Det rockes solid med «Up In Smoke», og Still drar pianosolo i «Ain’t Got The Blues». I det hele tatt er showet variert og godt, og med høyt tempo og «Leave A Scar» forlater kvintetten scena.
Ekstranumrene er igjen en variert meny, fra balladen «Up The Road», via en energisk The Allman Brothers Bands «Revival», til den rocka «Ain’t Much Left Of Me». Det hele er solid fremført, og Blackberry Smoke har overbevist nok en gang.
Jan Dahle