Året er 1981, og en gitarist ikledd rød skinnjakke er noe av det tøffeste innen norsk poprock. Artisten som legger ut om at han er «Den Du Veit» heter Marius Müller, og har tatt Norge med storm med sin debutsingel. Albumet bærer samme tittel, og etablerer mannen fra Manglerud som låtsnekker, og ikke minst som supergitarist.

Selv om «Den Du Veit» er Marius Müllers solodebut er det så visst ikke gitaristens platedebut vi snakker om. Året i forveien hadde Salt & Pepper – med Trond Granlund på laget – sluppet «00.15», som også byr på et par låter der Marius står for vokalen. I tillegg finner man her «Prøve En Gang Til», som skulle dukke opp igjen på Müllers andre soloplate, «Er’e Så Nøye’a?».

Videre har Marius også etablert seg som studiomusiker før han solodebuterer, og han bidrar blant annet på Jahn Teigens «Mentalkrem» i 1980. Samtidig er Müller også å finne i Lava, og Lava er også bandet som backer gitaristen på «Den Du Veit». Verdt å merke seg er det også at mer eller mindre det samme laget – Müller og deler av Lava – like i forkant har vært backingbandet på Jannickes megasuksess «Min Stil», der vi finner gjennombruddshiten «Svake Mennesker». Marius Müller er med andre ord en aktiv mann i norsk musikkliv når han selv blir allemannseie.

Det er gitaristen Marius Müller som står i fokus når «Vær Deg Sjæl» åpner «Den Du Veit». Melodimessig er det popa og fint, men det er riffet som driver låta, og viser at Müller er mer rocka enn han gjerne har fått vist så langt i sin karriere. Gitarene gir rett og slett sporet et herlig driv, som setter standarden for hva man kan forvente i fremtiden, og samtidig er solopartiet godt.

Tekstmessig handler det om å være modig nok til å være seg selv, og dette er noe Marius skal styre innom ved flere anledninger. Språkbruken er da også slik vi skulle lære å kjenne mannens norske uttrykk, veldig ærlig og langt fra forfina.

«Flåkjeft» er et uptempo spor, som opprettholder rockepreget, og igjen fremviser låtskriveren en evne til å kombinere det fengende med det rocka. Med den påfølgende «Lang Tid» får man så plutselig en helomvending i uttrykket når hissige gitarer byttes ut med et cleant Fender-sound i denne instrumentale balladen. Det er her gitaristen Müller virkelig kommer til sin rett på «Den Du Veit», og det hintes mye om av hva man har i vente de neste åra.

Det snille uttrykket blir uansett ikke vedvarende, for med «Karina» dytter Marius frem sine mer kompromissløse sider i ei relativt hardtslående låt. Trommis Per Hillestad banker i vei, mens bassist Rolf Graf henger tett på. Det hele er kort, konsist, og unnagjort på rett over to minutter. Muligens er det Müllers punk-inspirasjoner som slippes fri her.

At Marius kunne lage fantastiske ballader ble for alvor bevist med «Carmen», men den godbiten er ennå to album unna når han på «Den Du Veit» presenterer «Nå Er’e Oss». Atter en gang fremvises en flott melodi, som er komponert i fellesskap med Svein Dag Hauge. Det hele krydres så med saksofonsolo fra Arild Stav. Sluttresultatet er fenomenalt.

Når du snur LP-en – skiva er dessverre aldri gitt ut på CD – er det tittelsporet som åpenbarer seg, og at «Den Du Veit» er en av norsk rocks store klassikere er udiskutabelt. Man finner vel heller ikke en nordmann som ikke kjenner låta, så en nærmere beskrivelse er direkte overflødig. Det holder med å konstatere at dette er slageren som definerte Marius Müller en gang for alle. At han selv skulle få et litt anstrengt forhold til sin største hit får så være.

Riffrockeren Müller fortsetter i det nå etablerte sporet med «Frigjorte Damer», mens den midtempo «Lei Av Deg» følger. Sistnevnte er nok platas mest anonyme spor, samtidig som Geir Langslet slipper til med litt fint piano, og gitarsoloen løfter det hele flere hakk. Mer godt rockedriv følger i «Verden Vil Bedras», som også byr på et litt mer dynamisk arrangement, der kompet tilfører et godt groove.

I likhet med platas første side avslutter side to med en ballade, og denne gangen er det den gode «(Bli Hos Meg) I Natt» som står på programmet. Igjen har Hauge bidratt som låtskriver, og også her er en flott saksofonsolo – denne gangen fra Sigurd Køhn – en viktig ingrediens. Formelen er altså mye den samme som på «Nå Er’e Oss», og med det er Marius Müllers solodebut i havn.

«Den Du Veit» er ei plate som helt klart er satt i sin tid, og den ungdommelige naiviteten gir plata en sjarm som holder seg svært godt for de av oss som er glad i å mimre. Denne ungdommelige tilnærminga fra Müller skulle fortsette på det påfølgende tvillingalbumet «Er’e Så Nøye’a?», før gitaristen og komponisten skulle gå i litt andre retninger, og med det gi oss mye mer glede i to tiår.

Fred og kjærlighet.

Jan Dahle