For de som eventuelt har lurt på hvor denne nettsiden har fått navnet sitt fra, her er svaret. Månedens Steinman denne gangen er nemlig «Rock And Roll Dreams Come Through», som først ble gjort av Jim Steinman selv, på hans «Bad For Good», og som senere skulle bli en hit for Meat Loaf.

Om du kjøpte Jim Steinmans «Bad For Good» i 1981 er det ikke sikkert du fikk med det som kanskje er utgivelsens beste låt, for «Rock And Roll Dreams Come Through» var kun med på en bonussingel, som ikke var inkludert i alle pressingene av albumet. Låta ble for øvrig regna som epilogen til «Bad For Good», mens singelens andre spor, den instrumentale «The Storm», ble sett på som prologen. Begge låtene er inkludert på CD-versjoner av «Bad For Good», men er på de fleste ikke lagt inn i sine riktige posisjoner.

Når «Rock And Roll Dreams Come Through» kommer skikkelig i gang er Roy Bittans piano fremtredende samtidig som Max Weinberg og Steve Buslowe skaper et deilig groove. Deretter kommer Rory Dodds vokal inn og tilfører Steinmans fenomenale melodilinjer.

I motsetning til resten av «Bad For Good» er ikke Todd Rundgren produsenten her, og i stedet er det Jimmy Iovine, sammen med Jim Steinman, som står for dette elementet. Resultatet er ikke av det mest Steinman-pompøse, men koringene – der det vanlige laget bestående av Rory Dodd, Todd Rundgren, Kasim Sultan og Eric Troyer bidrar – er typisk for Steinman.

Det som så løfter låta det lille ekstra hakket er Lou Marinis saksofonsolo, som er en ren nytelse. Samtidig ligger det en positivitet over hele låta, hvilket også gjenspeiles i teksten, der hovedpersonen er oppmuntrende i en ellers nedslående situasjon:

Remember everything that I told you
And I’m telling you again that it’s true:
When you’re alone and afraid and you’re completely amazed
To find there’s nothing anybody can do
Keep on believing
And you’ll discover baby

There’s always something magic
There’s always something new
And when you really really need it the most
That’s when rock and roll dreams come through

Sluttresultatet er en av Jim Steinmans sterkeste låter, selv om dette faktisk også er et tilfelle der det trekkes ut litt unødvendig da koret fades inn igjen for et siste minutt.

Låta ble sluppet på singel, og med det gjorde Jim Steinman også en video til «Rock And Roll Dreams Come Through». Som så ofte ellers når det gjelder Steinman-videoer fra denne perioden ligger mye fokus på en danser som tilfører et visst homoerotisk snitt, mens hovedpersonen selv står på noen steiner og synger, iført sorte klær, hansker og solbriller.

Da Meat Loaf og Jim Steinman fant tilbake til hverandre for «Bat Out Of Hell II: Back Into Hell» i 1993, ble «Rock And Roll Dreams Come Through» oppfølgersingelen til «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)», og det er med en mer perfeksjonert produksjon låta nå presenteres.

Dette til tross har undertegnede alltid foretrukket «Bad For Good»-versjonen. Det er noe med magien som ligger over den, som på en måte mangler på Mest Loafs tross alt fenomenale versjon. «Rock And Roll Dreams Come Through» er faktisk den eneste låta på «Bat Out Of Hell II: Back Into Hell» som denne skribenten ikke finner originalinnspillingene overlegen.

Da jeg nevnte det for Meat Loaf i 1993 svarte han «Nå må du gi deg, Steinman-versjonen er jo bare en demo». Dermed har vi kanskje også en forklaring på den enklere produksjonen på originalen, men det til tross er det altså noe uslåelig ved den.

Steve Buslowe byr på et deilig mykt groove når Meat Loaf-versjonen av «Rock And Roll Dreams Come Through» innledes, og Kenny Aronoffs trommer kommer ikke inn for fullt før i tredje vers. Vi snakker altså om en ganske så annerledes oppbygning i forhold til Steinmans versjon, og Lenny Pickett byr på en helt annerledes saksofonsolo.

Vokalmessig er Meat Loaf glimrende, og sånn sett bedre enn Rory Dodd på originalen, så isolert sett er det ikke mulig å finne noen feil ved Loafs versjon av «Rock And Roll Dreams Come Through». Det er bare det litt udefinerbare og magiske som løfter den objektivt sett svakere produserte originalen over perfeksjonen.

Da «Rock And Roll Dreams Come Through» ble sluppet på singel ble den selvfølgelig visualisert med en video, og på sine måter følger denne godt opp «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)»-videoen. Verdt å merke seg er det også at den kvinnelige hovedrollen i videoen spilles av Angelina Jolie.

Flere singeledits ble sluppet på forskjellige formater, men mer interessant er det at Meat Loaf også har gitt ut noen liveversjoner av «Rock And Roll Dreams Come Through». De to første ble sluppet allerede på oppfølgersingelen «Objects In The Rear View Mirror May Appear Closer Than They Are», og begge disse er gode, der opptaket fra New York er det beste. Videre kommer det også en god standardversjon på livealbumet «Live Around The World».

I 1998 spilte Meat Loaf inn en episode av «VH1 Storytellers», og «Rock And Roll Dreams Come Through» ble utelatt fra CD-versjonen, men DVD-en inkluderte låta, med tilhørende historie. Nå begynner Meats stemmeslitasje å gjøre seg merkbar, og resten av liveinnspillingene som er sluppet blir ei reise i en stemmes forfall.

Opptaket fra Melbourne i 2004 er å finne på en bonus-DVD som fulgte med «Bat Out Of Hell Live», og selv om bandet og koristene selvfølgelig låter upåklagelig begynner det nå å bli slitsomt å høre på hovedpersonen. Tre år senere på «3 Bats Live» – innspilt i London i Canada – er løpet på mange måter kjørt. Det samme gjelder for versjonen på «Casa De Carne Live Album» – bonusdisk på «Hang Cool Teddy Bear», der det også er opptak fra Bergen – men her er det hele også veldig uprodusert og rått på instrumentalsiden.

Det positive med disse senere liveversjonene må være at de gjør noe i utgangspunktet så uinteressant som Star Trax Karaoke-versjonen til noe mer hørbart. Det samme gjelder for The Bats Of Hells hyllestversjon, og den ellers greie orkesterutgava til The Royal Philharmonic Orchestra. Ut over dette er det lite innspillinger å finne.

«Rock And Roll Dreams Come Through» ble også fremført live av Steinman-prosjektet Over The Top i 2005, og er nå et innslag i «Bat Out Of Hell – The Musical» som nylig hadde premiere i Manchester. Med det har Steinmans livsverk, som begynte som «The Dream Engine» i 1969, og utvikla seg til «Neverland», endelig blitt en realitet. Dermed er Jim Steinman på mange måter i mål…

Jan Dahle