Rainbow «Memories In Rock – Live In Germany»
Eagle Vision
Sommerens miniturné og rockeretur for Ritchie Blackmore i form av et gjenoppstått Rainbow – med fullstendig ny besetning – er nå tilgjengelig i butikkene. Denne DVD/Blu-ray-en kombinerer opptak fra konsertene i Loreley og Bietigheim, og byr med det på fjorten klassiske låter.
Nesten halvparten av disse er henta fra Deep Purples katalog, og dermed åpner også konserten med et tilbakeblikk til 1972 og «Machine Head», der «Highway Star» er første låt ut. Det er særdeles fornøyelig å høre Blackmore spille det klassiske solopartiet i nevnte låt igjen, men samtidig er det klart at det er ikke like energisk som i tidligere dager.
Bandet er liksom ikke så i fyr og flamme som man kunne ønske, noe som underveis fører til en litt slapp «Perfect Strangers». Det er mulig dette blant annet kommer av at kvintetten aldri fikk tid til å dyrke frem improvisasjonssamspillet, og at gutta fortsatt er litt prøvende når Rainbow inntar den legendariske amfiscena i Loreley.
«Spotlight Kid» er først av Rainbow-låtene, og det låter helt godkjent. Det skal likevel sies at produksjonen kunne vært litt bedre, der Blackmore drukner litt i Jens Johanssons orgel. Vokalist Ronnie Romero får godkjent, og når Ritchie kommer frem til soloen er dette igjen utrolig fornøyelig.
Det å høre den gamle gitarguden gjøre dette materialet igjen er rett og slett veldig hyggelig. Repertoaret er variert fra en solid og bluesa «Mistreated» – der Blackmore bedriver gåsehudfremkallende soloarbeid – til den roligere «Catch The Rainbow» og den opplagte avslutteren «Smoke On The Water».
Underveis toppes det med en ypperlig «16th Century Greensleeves» og «Stargazer», mens «Difficult To Cure» deles opp av soloer, deriblant en begredelig trommesolo fra David Keith. «Child In Time» er et trivelig gjenhør, selv om Romeros begrensninger kommer svært tydelig frem her. Det puttes også inn en snutt «Woman From Tokyo», og med en påfølgende «Black Night» før «Smoke On The Water»-finalen er siste del av konserten ren Deep Purple-nostalgi.
Produksjonsmessig er det veldig godt visuelt sett, der klippinga gir deg god tid til å se hva som skjer. Dette avslører selvfølgelig også at det er lite visuell energi både i Blackmore og frontmann Romero, men av førstnevnte er det uansett begrensa hva man skal forvente på det feltet i dag.
Bonusmaterialet består av fire alternative innspillinger, så dermed får man også et innblikk i hvordan ting kunne forandre seg fra en kveld til neste.
Som en konklusjon kan man si at «Memories In Rock – Live In Germany» absolutt er godkjent, men magien uteblir.
Jan Dahle