Det har vært interessant å følge med på de siste dagers heksejakt på Hellbillies i norske medier, og minst like interessant er det atter en gang å se at avisenes kommentarfelt og Facebook-poster fylles opp med innlegg fra folk som ikke aner hva de snakker om. Her slenges ord som «grådighet», «primadonnaer», «smålig», «arrogant» osv. ut, og med det ser vi nok en gang at mange er av den oppfatning at artister ikke skal tjene penger.

Nå er det foreløpig vanskelig å si noe skråsikkert om denne saken, for undertegnede har ikke sett kontrakten, men ut fra hva bandet selv forklarer snakker vi om en relativt standard kontrakt. Stridens kjerne er den at Hellbillies og Levanger Vel har inngått en avtale som gir en fast sum til bandet opp til et visst antall solgte billetter, og at alle billettinntekter over dette antall skal tilfalle bandet. Det er altså dette sistnevnte beløpet det krangles om.

Interessant er det å se hvordan avisene legger frem dette som at Hellbillies forsøker å flå en stakkars velforening, men i det øyeblikket kontrakten er signert er ikke Levanger Vel bare som en velforening å regne, for de er rett og slett en konsertarrangør. Da kan det ikke være sånn at noen konsertarrangører ikke skal behøve å følge avtalene, fordi de egentlig er noe annet enn en konsertarrangører. Dermed er det å gjøre dette til en sak mellom «store stygge Hellbillies» og «lille snille Levanger Vel» ikke annet enn sensasjonsjournalistikk.

Hvis – igjen med forbehold om hva kontrakten faktisk sier – det skulle være sånn at Levanger Vel på grunnlag av å være en velforening ikke trenger å følge kontrakten, ja da er vi plutselig i en situasjon der band/management ikke lenger kan inngå avtaler med denne typen konsertarrangører.

Om det foreligger et kontraktsbrudd her er ikke det i seg selv overraskende, for undertegnede har ofte nok vært vitne til kontraktsbrudd der for eksempel raidere ikke følges opp ved at mat og drikke mangler, at bærehjelp ikke er på plass, og at arrangører ikke har forstått klare avtaler om betaling til bandet. Det er rett og slett alt for mange amatører blant konsertarrangørene der ute, og nettopp det er en konstant risiko for turnerende band.

Etter hvert finner så Dagbladet ut at de skal dra «omdømmeekspert» Trond Blindheim inn i dette, og han legger ut om hvor ødeleggende denne historien er for bandet, og oppfordrer Hellbillies til å «be pent om unnskyldning». Hvorfor skal et band be om unnskyldning hvis – igjen med forbehold, siden undertegnede ikke har sett kontrakten – andre bryter avtalen?

Så er også spørsmålet hvor ødeleggende dette er for bandets karriere. Vil virkelig seriøse konsertarrangører slutte å booke Hellbillies fordi useriøse aktører bryter kontrakter? Det virker svært ulogisk. Samtidig kan det derimot være svært ødeleggende for bandets turnevirksomhet om arrangører ved å gå sutrende til pressa skulle kunne slippe å betale etter avtale.

Skal man så se på grådighetspåstandene fra hylekoret, så kan man ganske kjapt påpeke at veldig mange ikke forstår dette med et bands inntekter. Det er faktisk ikke sånn at det et band får betalt for en konsert går rett i lomma til artistene, slik mange later til å tro,

Et band av en viss størrelse har gjerne med en sceneproduksjon, som det koster å bygge og frakte fra sted til sted. Videre skal alt utstyr kjøpes inn, eventuelt leies, og det skal vedlikeholdes mens bandet er på veien, hvilket også betyr utgifter. Bandet har med et crew som skal ha betalt, og i forkant av turneen har et bookingbyrå stått for nettopp booking av konsertene, og alt dette er utgifter som skal dekkes opp av konserthyra.

Videre har vi det faktum at når et band får betalt for en konsert blir det ikke riktig å si «se hvor mye de får betalt for halvannen times jobb», for det er ikke snakk om halvannen times jobb. I forkant av en turne skal det blant annet øves, og dette er ikke betalt arbeid, så konserthyra skal sånn sett også gi et band lønn for forberedelsene til turneen. Et band får heller ikke lønn for å skrive låtene sine, eller spille inn ei plate, så i de kreative periodene er det altså ingen inntekt. I motsetning til hylekoret der ute har nemlig ikke musikere fast arbeidstid og fast timelønn.

Når det gjelder diskusjonen om hvor mange mennesker som faktisk var innom portene på den aktuelle Hellbillies-konserten, så er heller ikke den ny. Nettopp det at konsertarrangører gjerne forsøker å svindle band på denne måten er ikke noe nytt, og derfor har noen band faktisk valgt å ha en av sine egne representanter i døra for å kontrolltelle. At arrangørene her tydeligvis har gått ut med et tall på antall besøkende, for så å gå tilbake på dette er ikke tillitvekkende.

Et annet element som ikke belyses i svartmalinga av Hellbillies er det faktum at det ikke er uvanlig at konsertarrangører går i null, eller til og med i minus, på billettsalget, men likevel tjener penger. Mye folk innenfor portene generer tross alt mye salg av drikke, og eventuelt mat, og dette er penger som ikke tilfaller bandet. Sånn sett er det bare rett og rimelig at bandet som trekker et drikkende publikum får noe igjen for de ekstra inntektene mer publikum tilfører til barkassa.

Ellers er det interessant å se at arrangørenes representant i pressa kommer med påstander om at de for den aktuelle summen «like gjerne kunne hyra inn The Rolling Stones», og det understreker vel nettopp at her har ikke alle de involverte helt forståelse av realitetene.

Når det gjelder hylekorets reaksjoner er det også interessant at vi stadig ser folk forsvare det å ikke betale for innspilt musikk med utsagn som «artisten tjener penger på konsertene», samtidig som vi i denne debatten altså ser at folk blir gretne når artisten vil ha lønna si fra konsertene. Det hagler med trusler om å boikotte bandet, og det hele minner litt om den gang Metallica tok opp kampen mot Napster.

Folk blir rett og slett seriøst mugne fordi artister vil ha betalt for jobben sin, og det er komplett uforståelig for denne skribenten. Det er nemlig svært lite trolig at hylekoret i kommentarfeltene, Trond Blindheim, avisenes journalister, eller de som holder liv i Levanger Vel ville ment det hadde vært greit om arbeidsgiver plutselig valgte å ikke betale ut lønn etter avtale.

Jan Dahle