Siste kveld med gjengen

motley-crue_the-end-live-in-los-angeles
Mötley Crüe «The End – Live In Los Angeles»
Eagle Vision
3-hoyttalere

«All Things Must Pass» proklamerte George Harrison på sitt første soloalbum i 1970, og akkurat som slutten kom for The Beatles har slutten inntruffet for Mötley Crüe. I det 2015 gikk over i 2016 befant rockerebellene fra Hollywood seg på scena i Staples Center i Los Angeles, og der og da ble punktum satt. Nå er begivenheten å få kjøpt på DVD, Blu-ray, CD og LP.

Med «Girls, Girls, Girls» og «Wild Side» åpner kvartetten sin siste konsert, og det låter som man forventer. Det er dermed ikke til å komme utenom at vokalist Vince Neil er langt fra i storform, og det er så klart et problem for en mann som aldri har kunnet skryte av stemmeprakten. I «Same Ol’ Situation (S.O.S.)» lurer man rett og slett på om Neil i det hele tatt synger ord, men vi har likevel hørt ham verre enn dette.

Bandet ellers leverer, og visuelt byr konserten på høy underholdningsfaktor, selv om klippinga til tider er litt kaotisk. Dermed avgjør din evne til å takle Neil hvor høyt du vil sette denne utgivelsen, men uansett får du en dose gode låter som «Primal Scream», «Don’t Go Away Mad (Just Go Away)» og «Looks That Kill».

«Smokin’ In The Boys Room» pakkes inn i Gary Glitters «Rock And Roll», og «Louder Than Hell» gjør seg godt blant de mer opplagte låtene i settet. Tommy Lee legger ut på berg-og-dal-banetur under trommesoloen, og det blir litt langdrygt, men ikke i nærheten av så begredelig som gitarist Mick Mars’ sju minutter med ulyder.

Dette er altså litt opp og ned, men finalen på «Kickstart My Heart» er noe av det heftigste du kan oppleve på TV-skjermen. Her spares det ikke på noe, enten vi snakker om hydraulikk, konfetti, eller pyro i alle varianter. Sånn skal et band gå ut, men Mötley Crüe velger likevel å returnere for å ta den helt ned med «Home Sweet Home» som den definitive finalen.

Som bonusmateriale er det lagt på 45 minutter med helt greie intervjuer med gutta.

Med det er en saga ved veis ende, og objektivitetens navn er det vanskelig å gi mer enn en treer, men denne skribenten koste seg likevel i sofaen med Mötley Crüe på skjermen, til tross for opplagte svakheter. Dermed vil fansen sikkert trives med «The End – Live In Los Angeles», for underholdning er dette.

Når det er sagt kan vi alle minnes våre beste Mötley Crüe-øyeblikk, og for undertegnede går tankene da tilbake Skedsmohallen i 1989 og The Marquee Club i 1991. Det er lenge siden, og på mange måter var nok tiden inne for Vince, Nikki, Mick og Tommy til å bukke for siste gang.

Jan Dahle

Siste kveld med gjengen