Et farvel med… ingenting

scorpions_forever-and-a-day
Scorpions «Forever And A Day»
Eagle Vision
3-hoyttalere For dokumentaren
5-hoyttalere For konserten

Noe av det mest upålitelige som finnes er artister og band som legger ut på farvelturne, og «Forever And A Day» er dokumentasjonen fra Scorpions’ påståtte avskjed med konsertscenene i 2012. Som kjent ble dette langt fra noe farvel, og bandet lever videre i beste velgående fire år senere. Med kameracrew på slep, og ved hjelp av graving i arkivene, presenteres uansett bandets historie her på DVD og Blu-ray, selv om sagaen altså ikke er over.

Den 100 minutter lange dokumentarfilmen er en kombinasjon av at du får henge med Scorpions på «avskjedsturneen», og en historisk gjennomgang av bandets ferd fra sekstitallet og frem til 2013. Dette fungerer delvis, men dessverre har tyskere aldri lært å lage TV/dokumentarer.

Problemet er først og fremst at Scorpions er et internasjonalt band, som burde lage en slik film på engelsk. Dette er selvfølgelig ikke gjort, og tillegg har man da den evinnelige dubbinga tyskerne av en eller annen uforståelig grunn er så glad i. Dermed blir intervjusekvensene med blant andre de engelsktalende Pawel Maciwoda og James Kottak selvfølgelig dubba. Det er vel snart på tide at tyskerne lærer seg å lese undertekst, slik at man faktisk får høre intervjuobjektenes stemmer i stedet for stemmen til Hans fra Stuttgart.

Når det gjelder innholdet veksler det altså mellom klipp fra livet på veien under den to år lange «avskjedsturneen», og en enkel gjennomgang av Scorpions’ historie gjennom nesten 50 år. Dette er gjort med en grei flyt, der nå og da sys fint sammen ved at for eksempel de historiske Sovjet-turene dekkes i forbindelse med at bandets Moskva-besøk på «avskjedsturneen» dokumenteres. På samme måte henges historien rundt Amerika-gjennombruddet på tidlig åttitall sammen med den aktuelle turneens tur innom Los Angeles.

Interessante historier som det første besøket i England, og med det turen til Liverpool og The Cavern Club, er artig. Samtidig slipper også Michael Schenker og Herman Rarebell til med sine bidrag til historien, men det er selvfølgelig Klaus Meine, Rudolf Schenker og Matthias Jabs som står for brorparten av historiefortellinga. Interessant er det definitivt også at Mikhail Gorbatsjov bidrar, og ellers er blant andre Doc McGhee og Paul Stanley blant intervjuobjektene underveis.

Det hele avslutter med «MTV Unplugged», som var prosjektet som dro Scorpions ut av pensjonisttilværelsen før den egentlig hadde begynt. Dermed er en grei dokumentar over, og for de som måtte trives med tysk dokumentarproduksjon fungerer dette muligens bedre enn for oss andre.

I tillegg til dokumentaren inneholder utgivelsen «farvelkonserten» fra München i desember 2012. Denne finner sted ei uke etter den overraskende gode konserten i Telenor Arena, og settet vi får servert er en litt lengre versjon av det vi opplevde på Fornebu.

Bandet er utvilsomt i god form på denne tiden, og et Scorpions i form er som kjent et særdeles solid konsertband. Dette demonstreres til det fulle gjennom 109 minutter med klassikerparade, men det hele åpner med «Sting In The Tail», og senere i konserten viser «Raised On Rock» at også det da ferskeste materialet kunne slå godt fra seg.

Når kvintetten drar ei suveren rekke bestående av «Make It Real», «Is There Anybody There», en fenomenal «The Zoo» som svinger seriøst, og instrumentalen «Coast To Coast» tidlig i showet, er Scorpions i sitt ess. Rudolf Schenker og Matthias Jabs er det perfekte gitarpar, mens Klaus Meine er der med sin særegne stemme. Rytmeseksjonen er upåklagelig, og trommis James Kottak leverer god bakgrunnsvokal i » The Best Is Yet To Come». Med det i tankene får vi prøve å tilgi festbremsen «Kottak Attack».

Det hele er flott produsert, både bilde og lydmessig, så dette fungerer på alle plan. Setlista er også så godt som uten nedturer, men «We’ll Burn The Sky» understreker at Scorpions før Jabs var en ujevn affære. Med «Tease Me Please Me» byr gutta på solid nittitallsdriv, mens «Send Me An Angel» og «Holiday» presenteres i akustiske versjoner, frem til sistnevnte rockes opp med den ikke alltid spilte siste delen av låta.

Visuelt krydres showet med skjermer og pyro, mens Matthias og Rudolf gjerne bedreiver synkron gynging i front. Den fysiske energien er naturlig nok ikke den samme som da vi i 1984 så Scorpions på den legendariske nattrocken fra Dortmund, men musikalsk er energien like fullt tilstede i blant andre en hardtslående «Blackout».

Godlåtene kommer tett, og «Big City Nights» er som alltid en vinner, mens «Still Loving You» og «Wind Of Change» er opplagte ballader mot slutten av konserten. Også ei roliglåt avslutter seansen i form av «When The Smoke Is Going Down», men før det har «Rock You Like A Hurricane» selvfølgelig fremvist orkanversjonen av tyskerne.

Dermed ender vi opp med at «Forever And A Day» er en utgivelse du i høyeste grad trenger, for konsertdelen kan du som Scorpions-fan ikke klare deg uten.

Jan Dahle

Et farvel med… ingenting