Hjemkomsten

journey_live-in-manila
Journey «Live In Manila»
Eagle Vision
4

Journeys «Live In Manila» ble opprinnelig sluppet i 2009, men er nå relansert på Blu-ray og DVD, og samtidig er utgivelsen tilgjengelig som DVD/CD-pakke. Dermed er det nye muligheter til å oppleve disse melodiske rockerne i en opptreden som er innspilt tre måneder før bandet leverte noe av det beste undertegnede har sett på Sentrum Scene.

Da Journey skulle dokumentere «Revelation»-turneen valgte bandet å gjøre det i vokalist Arnel Pinedas hjemtrakter, og dermed gikk turen til Filippinene. Et entusiastisk publikum tok imot sin hjemkomne helt, og fikk med det erfare på nært hold hvilket funn denne mannen er for Journey.

I godt over to timer leverer bandet sin melodiøse rock, og i front er det en selvsikker Pineda som styrer bandet. Samtidig er gitarist Neal Schon i sitt ess, og med det er leveransene på mange måter sikra. Jonathan Cain er på sin side en mester på pianoet, men han legger også synther eller gitarer der det trengs. Deen Castronovo banker stødig i vei på trommene, og står for god vokal i låter som «Keep On Runnin'» og «Mother, Father». Til slutt har vi bassist Ross Valory, som bare er der og gjør jobben sin.

Setlista er en blanding av hits, gode albumlåter, og smakebiter fra den da ferske «Revelation». Fra sistnevnte er «After All These Years» en flott stykke rolig musikk – der smakfulle gitarlinjer mikses med fengende vokalmelodier – mens «Wildest Dream» viser den mer hardtslående siden ved bandet. Dette fungerer bra, og det skal da også påpekes at de to studioplatene bandet har gjort med Pineda er glimrende.

Journey kunne heller ikke funnet en bedre vokalist enn Pineda, og når man hører ei låt som «When You Love A Woman» er han bortimot uslåelig. Det er uansett også et band her, som gjør en solid jobb på godlåter som «Only The Young», «Stone In Love», «Wheel In The Sky», «Open Arms», «Separate Ways (Worlds Apart)» og «Any Way You Want It», bare for å nevne noen.

Med ballader som «Lights» og «Faithfully», der Cain igjen er suveren på pianoet, er Journey på sitt ypperste, mens «Lovin’, Touchin’, Squeezin'» fremviser en mer blusa side, som også fungerer veldig godt. Mye av æra for det ligger selvfølgelig hos Schon, som gjennom hele konserten er en nytelse å lytte til.

«Don’t Stop Believin'» utvides med et lite jamaktig parti, der det også blir gjort rom for litt allsang, og med det er bandet selvfølgelig på topp melodimessig sett. Avslutninga med «Be Good To Yourself» er også solid, så det er ingenting å utsette på verken setlista eller fremførelsene.

Det skal likevel sies at produksjonen ikke helt klarer å frembringe magien disse gutta leverte på den tidligere nevnte Sentrum Scene-konserten, men vi snakker uansett om en veldig god liveutgivelse.

Jan Dahle

Hjemkomsten