Livet på veien

styx_live-at-the-orleans-arena-dvd
Styx «Live At The Orleans Arena, Las Vegas»
Eagle Vision
4

Det har tatt litt tid for denne utgivelsen å finne veien ut på markedet, og CD-versjonen ble sluppet allerede i 2015. Når «Live At The Orleans Arena, Las Vegas» nå er tilgjengelig på DVD og Blu-ray viser det seg så å være noe annet enn en ren konsertopplevelse, for det vil nok være mer riktig å plassere den i dokumentaravdelingen.

Det åpner med intervjuer der band og crew forteller litt om forberedelsene til en konsertkveld, og utover i det 82 minutter lange hovedprogrammet får vi høre og se mer fra livet på veien mellom låtene. Nå skal det sies at du også kan velge å se konserten uten avbrudd, og i denne versjonen er spilletiden 50 minutter. Det betyr at det av en eller annen grunn dessverre er valgt å gjøre den visuelle versjonen betydelig kortere enn CD-versjonen. Hele fire låter er faktisk utelatt her, og dermed føler man seg litt snytt.

De åtte låtene vi får er uansett fenomenale, og Styx er et særdeles solid liveband. Dermed er det ingenting å utsette på fremførelsen når «Too Much Time On My Hands» er først ut. Tommy Shaw regjerer som vanlig, og det er da også han som står for bandets absolutt sterkeste låter. Denne mannen har en meloditeft av de sjeldne.

At også James «JY» Young har sterkt stoff å by på understrekes også når han tar publikum med tilbake til «Equinox» og med det plukker frem «Light Up». Samtidig er dette et av mange steder der gutta får demonstrert sine sterke koringer.

«Crystal Ball» sitter godt, og Shaw drar samtidig en fin solo. Gitaristen Shaw får for øvrig også utfolde seg litt ekstra når han under «Superstars» tar en runde ute blant publikum under solopartiet.

Når vi først er inne på gitarister må det også nevnes at Eagles’ Don Felder gjester under høydepunktet «Blue Collar Man (Long Nights)», og dermed er det ei solid gitarrekke som står fremst på scena under solosekvensen. Keyboardist Lawrence Gowan tar vokalen i «Rockin’ The Paradise», og i sedvanlig stil lager denne mannen mer show enn de aller fleste andre tangentister.

Høydepunktene kommer for øvrig tett, og med «Fooling Yourself (Angry Young Man)» – med originalbassist Chuck Panozzo – og den avsluttende «Renegade» er Styx i sitt ess. Sånn sett er det ingenting annet å klage over enn at vi blir snytt for den komplette konserten.

Noen ekstra intervjusekvenser er lagt på som bonus, og her snakkes det blant annet om det å turnere med Def Leppard, og om veldedighetsarbeidet med Rock To The Rescue.

Jan Dahle

Livet på veien