Batman returns

meat-loaf-aspen_dsc_4464
Meat Loaf og Aspen Miller på Sweden Rock Festival i 2007.

Tilbake i 2006 var Meat Loaf aktuell med «Bat Out Of Hell III – The Monster Is Loose», og i oktober samme år besøkte mannen Oslo for å promotere plata. Lite visste vi da om at hovedpersonen selv ikke sto inne for produktet, og det forklarer nok også hvorfor undertegnedes intervju med ham gikk så galt som det gjorde.

I ettertid har Meat i intervjuer uttrykt sin misnøye med albumet, og vi vet nå blant annet at han ikke hadde noe ønske om å gjøre en duett med Marion Ravn. Dette samarbeidet ble derimot påtvunget Meat siden han og Marion delte management. Som et resultat av dette hoppa også Meats langvarige duettpartner Patti Russo av karusellen for en periode, og ble midlertidig erstatta av Aspen Miller.

Meat ønska heller ikke å gjøre plata da Jim Steinmans helseproblemer gjorde at han ikke kunne være involvert. Når vi nå i ettertid vet alt dette, er det ikke vanskelig å anta at undertegnede traff et særdeles ømt punkt hos Meat Loaf denne dagen. Resultatet var en svært utrivelig opplevelse, og her følger intervjuet slik det sto på trykk i Scream Magazine #111.

Det er høsten 1977, og en feit mann ved navn Meat Loaf slipper hva som skal bli et av rockehistoriens aller største album, på et fullstendig intetanende musikkpublikum. Plata heter «Bat Out Of Hell», og her får folk flest sin første sjanse til å stifte bekjentskap med musikken til den muligens smågale Jim Steinman. Når det hele fremføres av den minst sannsynlige rockestjerna noen gang, da er det ikke mindre enn en sensasjon. Midt i punk-perioden begynner utrolig nok salget av denne pompøse plata – der låtene gjerne ligger på over åtte minutter, i motsetning til punkens tre minutter rett i trynet holdning – å ta av, og ved hjelp av heftig turnering blir Meat Loaf den stjerna ingen trodde han kunne bli.

meat-loaf-press-conference_dsc_4386
Meat Loaf møter pressa på Sweden Rock Festival i 2007.

Utover på åttitallet går det opp og ned for Meat Loaf, men når tiåret nærmer seg slutten annonseres det at alle uoverensstemmelser som oppsto mellom låtskriver Steinman og Meat Loaf i etterkant av «Bat Out Of Hell», og oppfølgeren «Dead Ringer», nå er historie. Dermed ligger alt til rette for et nytt samarbeid, og «Bat Out Of Hell II – Back Into Hell», slippes endelig i september 1993. Atter en gang vinner Meat og Jim over det musikalske klimaet, og midt i grunge-tragedien topper Meat Loaf igjen listene verden over. Denne gangen med låter som er enda lengre, og enda mer pompøse enn i 1977. Nå, 13 år etter «Bat Out Of Hell II», er tiden inne for «Bat Out Of Hell III – The Monster Is Loose», men ikke alt er som før.

Denne gangen får vi ikke ei plate utelukkende bestående av Jim Steinman-komposisjoner, og ikke har låtskriveren vært involvert i produksjonsbiten heller. Dette setter naturlig nok sitt preg på plata, og man kan i aller høyeste grad spørre seg om dette virkelig er en «Bat Out Of Hell». Nå skal det vise seg at man skal være forsiktig med å stille Meat Loaf spørsmål som går i den retningen, og faktum er vel at den samtalen undertegnede nylig hadde med den nå aldrende rockelegenden utvilsomt gjør mannen godt kvalifisert til VM i humørsvingninger.

Tilbake i 2003 gjorde jeg et intervju med Meat Loaf, og den gang sa mannen selv at skulle «Bat Out Of Hell III» bli en realitet måtte Jim Steinman komme opp med nok nye låter til å fylle et album. Dette har som kjent ikke skjedd, og en del problemer har det vært underveis. Blant ingrediensene finner vi søksmål, og krangling om rettighetene til «Bat Out Of Hell»-navnet. Jeg lurer derfor på hva som fikk Meat til å gå videre med «Bat Out Of Hell III» da ikke alt gikk etter planen fra tre år tilbake. Her viser det seg at jeg treffer et punkt som er så sårt som over hodet mulig, og et vepsebol av uante dimensjoner er nå i ferd med å åpne seg.

– Det som skjedde var at Jim Steinman ble for syk til å fullføre prosjektet. Jim hadde to slag, og en hjerteoperasjon, og på et punkt måtte jeg ta en egoistisk avgjørelse. Jeg hadde da sju låter. Jeg tror Jim sendte meg ni, men den ene var det ikke aktuelt å gjøre, og en annen vurderte vi å gjøre. På et tidspunkt fikk jeg så beskjed om at Jim ikke kunne spille piano igjen før han hadde vært på rehabilitering for sykdommen sin, og det ville ta seks måneder. Jim mente plateselskapet ikke ville vente på oss, men jeg sa han ikke hadde noen grunn til å bekymre seg for det, åpner Meat rolig, og lite aner jeg om hva som er i vente. Nå begynner nemlig Meat Loaf å snakke om kontrakter, og da bygger temperamentet seg opp.

meat-loaf_2006_2
Pressebilde fra 2006.

– Jim ville ikke signere en kontrakt fordi plateselskapet ikke forandra tidsskjemaet, men jeg mente dette ikke var noe å bekymre seg for. Derfor ba jeg ham bare signere kontrakten, slik at vi kunne komme oss videre i prosjektet. Da kom David Sonenberg (Jim Steinmans manager) inn i bildet, og ga Jim beskjed om ikke å signere fordi han mente vi var avhengige av Jim. Det gjorde meg jævlig forbanna. Den drittsekken gjør meg forbanna, og jeg tok der og da den jævla egoistiske beslutningen aldri mer å leke i samme sandkasse som David Sonenberg igjen. Jeg er trist på Jim Steinmans vegne, for jeg elsker Jim Steinman. Han er en av mine beste venner, men jeg vil ikke, under noen omstendighet, ha noe mer med David Sonenberg og hans pisspreik å gjøre.

Nå har Meat virkelig gira seg opp, og man sitter med en følelse av at vi her har et klassisk tilfelle av «It’s All Coming Back To Me Now». Saken er nemlig at denne Sonenberg også var Meat Loafs manager på slutten av sytti- og begynnelsen av åttitallet, når undertegnede nevner det, for å sette ting litt i perspektiv, klikker det fullstendig for Meat Loaf, før jeg er helt ferdig med mitt resonnement…

– …Og han hata faen meg Jim Steinman den gang. Jeg aner ikke om du skriver dette for Jim Steinman-leiren eller ikke, og jeg aner ikke om du går ut på det jævla forumet, men du får det faen det meg til å høres sånn ut.

Her og nå får undertegnede en følelse av at kvelden mest trolig kommer til å bli tilbrakt på intensiven, men for de uinnvidde avbryter vi uansett Meat Loaf for å forklare hva mann snakker om. Saken er den at det er et Jim Steinman-forum på nettet der det har pågått en ekstrem hatkampanje mot Meat Loaf. Hatet og sinnet blant en del av brukerne er faktisk direkte skremmende, og det er egentlig til en viss grad mulig å forstå Meat. Enkelte på det forumet får mest sannsynlig veldig snart besøk av noen snille menn i hvite frakker, både for egen og andres beskyttelse.

meat-loaf-press-conference_dsc_4383
Meat Loaf under pressekonferansen på Sweden Rock Festival i 2007.

Meat Loaf gjør uansett alt feil her og nå, og oppførselen passer seg svært dårlig for en som vil skape positiv omtale rundt sin nye plate. De aller fleste som gjør intervjuer med mannen ville ikke ant hva i all verden han har begynt å snakke om, så på mange måter er Meat utrolig heldig at det er overfor en som kjenner det aktuelle forumet han får dette utbruddet. Et faktum er det for øvrig at undertegnede selv trakk seg ut av forumet en måneds til før dette intervjuet fant sted, nettopp av samme grunn som hisser opp Meat her og nå. Dessverre er det umulig å finne en anledning til å fortelle mannen dette. Men, la oss kjapt returnere til Meat Loafs utbrudd.

– Akkurat nå gjør du meg så jævlig forbanna, og det er like før jeg kaster deg ut.

Aldri har jeg blitt så satt ut under et intervju som nå, og det eneste jeg klare er å beklage, noe som selvfølgelig er helt feil av meg siden jeg ikke har gjort noe galt.

– Ikke beklag, og ikke gå ut og skriv noe forbanna pisspreik. Jeg har fortalt deg den jævla sannheten, og ikke under noen jævla omstendighet skal du vrenge på orda mine. Jeg skal faen meg fortelle deg, brøler Meat, mens han ber meg se ham rett inn i øynene. Vrir du på orda mine skal jeg faen meg komme etter deg på en måte du aldri har sett noen komme etter deg tidligere. Jeg er faen meg så drittlei av å se folk på det jævla forumet, på den siden av veien, og det hele begynte på grunn av den jævla drittsekken David Sonenberg. Kom ikke her med pisspreik til meg, og ikke begynn med slike spørsmål. «Bat Out Of Hell III» er ei jævlig bra plate. Jeg beklager at Jim Steinman ikke var involvert, men det var faen meg Jim Steinmans avgjørelse.

Undertegnede har et prinsipp aldri å fortelle før et intervju hva jeg synes om den aktuelle plata, og det har jeg da selvfølgelig ikke gjort denne gangen heller. For å roe ned Meat Loaf føles det uansett nødvendig å fortelle om femmeren plata fikk av undertegnede.

– Takk for det. Uansett, slik du starta dette fikk jeg en følelse av at jeg måtte sitte her og forsvare hvorfor Jim Steinman ikke er involvert, og jeg drittlei av å forsvare det. Jeg har gjort intervjuer med folk som har gått ut på nettet, og vridd på alt jeg har sagt.

Etter hvert blir det Meat Loafs tur til å beklage at han hissa seg opp.

– Jeg beklager, jeg har aldri blitt så forbanna under et intervju før. Jim Steinman er uansett ikke på plata fordi han hørte på David Sonenbergs ego som fortalte Jim at vi ikke kunne gjøre plata uten ham. Jim Steinman er den mest undervurderte komponisten i historien, og den dagen han er død er jeg sikker på at folk kommer til å finne ut hvor jævlig fantastisk han er. I mellomtiden har han dessverre en virkelig elendig manager, og en manager som snakker på hans vegne på en veldig dårlig måte. Jim Steinman er sånn sett like dum som han er smart. Jim og jeg kunne gjort 18 ganger så mye sammen som vi har gjort, hadde det ikke vært for David Sonenberg. Egoer kommer faen meg i veien, og det er ikke mitt. Mitt ego sier, kom igjen la oss jobbe, med åpne armer.

meat-loaf_dsc_4436
Meat Loaf på Sweden Rock Festival i 2007.

Endelig blir det en mulighet til å puste ut, og det blir vel med en viss feighet fra undertegnedes side vi fortsetter intervjuet. Alle spørsmål føles dristig etter Meat Loafs utblåsning, men man går uansett videre, og lurer på hvordan Meat gikk løs på «Bat Out Of Hell III – The Moster Is Loose» i forhold til forgjengerne.

– Først trodde jeg ikke vi skulle komme noen vei, for vi kunne ikke finne en produsent før Desmond Child plutselig dukka opp. Å jobbe med Desmond er nesten som å jobbe med Jim. Desmond er en stor låtskriver, selv om han ikke er like stor som Jim. Sammen med andre blir han det likevel. Samme med James Michael skrev han ei låt som hadde stått seg utrolig godt på «Bat Out Of Hell», nemlig «Blind As A Bat». For å finne ut om ei låt skulle holde på «Bat Out Of Hell III» måtte man se for seg at den skulle kunne fungert på «Bat Out Of Hell».

– Hadde «Blind As A Bat» blitt spilt inn ved hjelp av Todd Rundgren (produsent på «Bat Out Of Hell») den gang, ville den utvilsomt passa på «Bat Out Of Hell». Todd ville helt sikkert gitt den et annet arrangement, men låta ville vært den samme. Det er derfor Todd, og ikke Jim Steinman eller meg, på mange måter er hjernen bak «Bat Out Of Hell». Jeg prøvde å få Todd til å spille gitar på den nye plata, men siden han var på turne med The Cars ble det aldri tid til det. Todds måte å spille på handler mer om følelse enn planlegging, og det er litt på samme måten jeg vil gjøre vokalen.

Nå finner Meat det plutselig på sin plass igjen å be om unnskyldning for oppførselen tidligere i intervjuet, og han gir litt mer bakgrunnshistorie for utblåsningen. Igjen kommer Meat inn på David Sonenberg, og igjen trekker en viss reporter frem det faktum at Sonenberg var Meats manager for 25 år siden. Nå er det uansett en roligere Mr. Loaf som snakker.

– Det å skulle gjøre «Bat Out Of Hell III» uten Jim ga meg ingen god følelse, for jeg ville gjøre plata med ham. De ga meg uansett ikke noe annet alternativ enn å gå videre uten Jim da David Sonenberg ville ta kontroll over plata. Han bryr seg verken om Jim Steinman eller meg. Han bryr seg kun om David Sonenberg. David har alltid hatt noe tråder festa til meg, men nå har han ingenting igjen, og jeg er derfor endelig helt fri for kontroll fra David Sonenberg.

meat-loaf-marion_2006
Meat Loaf og Marion Ravn i 2006.

Vi går litt tilbake til måten Meat Loaf angriper vokalarbeidet på, og det at han mener det handler mer om følelse enn planlegging.

– Når noen sier at det skal gjøres slik, og ikke sånn, eller sier ikke bruk vibrato, men syng streit, da blir jeg gal. Jeg gjør ting på min måte.

Hvordan går man så frem når tidligere innspilte låter som «Bad For Good» og «If It Ain’t Broke Break It» skal gjøres? Hører Meat Loaf på de tidligere innspillingene for å få en feeling på låta, eller prøver han å starte med helt blanke og upåvirka ark?

– Skal du gjøre John Lennons «Imagine» må du gjøre «Imagine». Jeg gjorde en gang ei plate som het «The Glory Of Gershwin», der blant andre Bon Jovi og jeg gjorde George Gershwin-låter. George Martin lurte på hvordan jeg ville gjøre låta («Somebody Loves Me»), og jeg svarte at vi skulle gjøre den slik Gershwin menten den skulle gjøres. Det var ikke aktuelt å gjøre en heavy metal-versjon, men skulle jeg derimot gjort noe av Metallica ville det vært naturlig. Gjør jeg Gershwin så gjør jeg Gershwin, og gjør jeg Steinman så gjør jeg tradisjonell Steinman. Unntaket der er «In The Land Of The Pig, The Butcher Is King», som fremstår som utradisjonell Steinman. Det var ei låt vi måtte ta i en utradisjonell retning. Jeg visste ikke da jeg fikk den at den var fra «Batman» (en av Jim Steinmans aldri helt fullførte musikaler), men det viste seg at den ikke ville fungere i sin opprinnelige form utenfor musikalen. Derfor trengtes forandringer.

Dette er ei låt som nå fremstår som ganske heavy, i likhet med enkelte andre spor på «Bat Out Of Hell III – The Monster Is Loose». Denne heavy retningen fikk vi for øvrig en liten smakebit av på «Couldn’t Have Said It Better» i form av «Do It!».

– Ja, du har rett i at vi starta det mer heavy uttrykket der, men produsent Peter Mokran ville ikke gå mer i den retningen. Jim ville heller ikke gå lengre i den retningen på «Bat Out Of Hell II» da vi nådde «Life Is A Lemon And I Want My Money Back». Det har alltid vært noen som har holdt meg tilbake fra å gå i en mer heavy retning, men Desmond var mer klar for det.

meat-loaf_dsc_4444
Meat Loaf på Sweden Rock Festival i 2007.

Som så mange andre artister fremstår Meat Loaf og hans musikk som tyngre i livesammenheng enn på plate, og nettopp det er noe av grunnen til at Meat gjerne vil gjøre tyngre plater.

– Låten fra «Bat Out Of Hell» er mye mer heavy når du hører dem på konsert. Det er mye mer gitarer da, og originalt hadde vi jo Bruce og Bob Kulick til å gjøre disse låtene live. De gjorde det tyngre, de gjorde mer soloer, og de ga det hele en ny edge. Det var da også etter at vi tok «Bat Out Of Hell» ut på veien den begynte å selge så vanvittig, og det var nok fordi folk fikk både se og høre hva vi virkelig var. På plate kunne det først virke som om dette ikke interesserte noen, men folk fikk opp øynene for plata også etter konsertene. Det at vi gjorde liveopptredener på TV hjalp også. Alt vi gjorde den gang ble pusha av livearbeidet vårt, men så kom også «Two Out Of Three Ain’t Bad» ut som singel, og det fungerte for å nå ut til folk.

– Det har uansett alltid handla om konsertene, og når det gjelder den nye plata kommer den til å stå seg sterkt i konsertsammenheng. Det er det positive ved å ha en kar som Nikki Sixx involvert, for han tenker på samme måte. På «The Monster Is Loose» ligger Nikkis tanke først og fremst i hvordan den vil fungere live, og ikke i hvordan den skal låte på plate, for deretter å finne en måte å gjøre den på live. Ingenting kommer til å forandres på den når vi gjør den på konsertene fremover.

– Vi har derimot gjort enkelte små forandringer på «Bad For Good», men det er fordi vi har litt annerledes instrumentering live, mens «Blind As A Bat» på sin side får noen forlenga soloer. «If It Ain’t Broke Break It» har vi gjort live tidligere (da i en versjon som inkluderte Steinmans «Only When I Feel»), men nå har vi et mye bedre arrangement på den enn vi hadde da. Vi er mer inne på et Slipknot-arrangement av den nå. Når det gjelder «Bad For Good» så er den tradisjonell Steinman på plata, men samtidig har vi med Brian May der, og når du bruker Brian May, ja da får du Brian May.

NEW YORK - JULY 31: (L-R) Producer Desmond Child, Musicians Marion Raven, Meat Loaf, Producer Todd Rundgren and Musician Nikki Sixx attend the Press conference for Meat Loaf's ''Bat Out Of Hell 3'' Listening Party at Avalon July 31, 2006 in New York City. (Photo by Donald Bowers/Getty Images) *** Local Caption *** Desmond Child;Marion Raven;Meat Loaf;Todd Rundgren;Nikki Sixx
Desmond Child, Marion Ravn, Meat Loaf, Todd Rundgren og Nikki Sixx lanserer «Bat Out Of Hell III» i 2006.

Få gitarister har et mer særegent sound enn Brian May, så det høres naturlig nok straks den mannen entrer lydbildet. Videre hører man også kjapt at Marion Ravn er på plass på «It’s All Coming Back To Me Now», men dette er ikke den eneste duetten på «Bat Out Of Hell III».

– Patti Russo har sunget med meg i 13 år, så hun er med på ei låt. Videre gjorde jeg jo den idiotiske «American Idol»-greia (Meat gjorde «It’s All Coming Back To Me Now» med en av finalistene i vår), så jeg hadde en tilknytning til det. Vi prøvde å få med ei jente fra siste sesong, men det er utrolig hva enkelte tror de er etter å ha vært på TV i halvannen måned. De tror de er guds gave til verden. Vi fikk til slutt med oss Jennifer Hudson, som kommer til å bli en stor suksess med filmen «Dreamgirls». Marion ble jeg oppmerksom på i februar, mens vi egentlig prøvde ut andre muligheter. Desmond jobba med henne på soloplata hennes, og det var som et resultat av det han foreslo Marion for «It’s All Coming back To Me Now».

Med disse ord er vår strengt tilmålte tid ute, og Meat Loaf mener tiden er inne for a gi undertegnede en klem. Dermed avslutter vi det hele som venner igjen, men trangen til å ta opp igjen samtalen med Meat ligger der. Vi har fortsatt så mye å snakke om…

Jan Dahle

Batman returns