Going All The Way Is Just The Start

Meat Loaf_Braver Than We Are
Albumcoveret til «Braver Than We Are».

Den nye Meat Loaf-skiva, «Braver Than We Are», er rett rundt hjørnet, og dermed passer det bra å ta for seg det som burde vært platas tittelspor. Slik er det uansett ikke da låta «Braver Than We Are» har fått ny tittel, og i sin fulle prakt heter den nå «Going All The Way Is Just The Start (A Song In 6 Movements)». Dermed har den fått en mer steinmansk tittel, og samtidig er dette med på å understreke at ei Jim Steinman-låt ofte er i stadig utvikling.

«Going All The Way Is Just The Start» ble sluppet i skamklipt versjon i sommer, men uten at det satte mye spor etter seg. Akkurat det at førstesingelen – og det som i utgangspunktet er en av Steinmans beste låter – ikke gjøre furore ved slippet lover vel ikke bra for «Braver Than We Are», men så skal det også sies at albumet på mange måter vil sette lytteren på prøve.

Den fulle versjonen av «Going All The Way Is Just The Start» klokker inn på godt over 11 minutter, og er sånn sett ikke på noen måte skapt for radiospilling. Derav den nedklipte singelversjonen. Som typisk er gjør ikke editerte versjoner Steinman-låtene noen som helst tjeneste, så her er det bare albumversjonen som teller.

Det er likevel et problem med også den komplette versjonen, og det er rett og slett at Meat Loafs stemme nå begynner å bli seriøst sliten. Noen mener dette gir ekstra karakter til innspillingene, mens andre igjen vil si at dette hemmer låtene. Undertegnede heller nok mest mot det siste, og dermed er det også trist å måtte konstater at «Going All The Way Is Just The Start» på en måte ender opp som en bortkasta mulighet når låta nå endelig får sin første utgivelse.

Meat Loaf_2016 (Martin Häusler)
Meat Loaf.

Etter et halvt minutts intro kommer Meat inn, og man hører umiddelbart hvor store begrensninger som ligger i stemmen. Når «Going All The Way Is Just The Start» i utgangspunktet er ei mektig og svært låt så trenger den mer enn Meat i dag kan tilføre, og nettopp det er også muligens grunnen til at både Karla DeVito og Ellen Foley er med på innspillinga.

Dette samler Meats to første motspillere (vi velger å ignorerer Stoney i denne sammenhengen), og sånn sett er innspillinga på sin måte historisk. Samtidig understrekes det umiddelbart når Karla kommer inn at hun er så mye bedre enn hovedpersonen, og dermed settes Meat i skyggen. Samtidig får man også et godt inntrykk av hvor bra «Going All The Way Is Just The Start» kunne blitt med en Meat Loaf i form, eller rett og slett med en annen vokalist.

Paul Crooks produksjon fungerer bra, selv om den nok byr på et mindre storslått uttrykk enn om Steinman selv hadde sittet bak spakene. Det er likevel et umiskjennelig Steinman-uttrykk her, men det har selvfølgelig mye med selve komposisjonen å gjøre. Etter hvert kommer det også pianospill som er Steinman-musikken verdig, og samtidig drar pompøsiteten seg opp.

Ellen Foley & Karla DeVito_2015
Ellen Foley og Karla DeVito.

Nå løfter også innspillinga seg opp til det fenomenale for en stund, men det fordi det ikke er Meat som står for stemmebruken. Sånn sett redder delvis Karla og Ellen denne versjonen, og jentene får også en dominerende rolle når alle tre synger sammen. Det skal samtidig sies at man etter gjentatte lyttinger på en måte venner seg til hovedpersonens stemmebruk, så det hele blir hørbart, men tanken på hvor mye bedre det kunne vært er det ikke mulig å styre seg vekk fra.

Etter svært lang ventetid på en fullverdig innspilling av det som opprinnelig var «Braver Than We Are», blir dermed «Going All The Way Is Just The Start» en nedtur, om enn en forventa med tanke på Meat Loafs forfall de siste ti åra. Dette gjelder sånn sett også det meste av materialet på «Braver Than We Are», men det styrer vi unna her og nå, og ser heller på historien bak «Going All The Way Is Just The Start», eller «Braver Than We Are».

Mye av utgangspunktet for «Braver Than We Are» dukka først opp i musikalen «Tanz Der Vampire» som «Draussen Ist Freiheit», der den er en duett mellom det unge paret Sarah og Alfred. Blant flere gode versjoner er det originalinnspillinga fra 1998 – der rollene spilles av henholdsvis Cornelia Zenz og Aris Sas – som anbefales, og dette er full orkesterpompøsitet og Jim Steinman-produksjon.

Elaine Caswell_Promo (Sandrine Lee)
Elaine Caswell.

Da «Tanz Der Vampire» skulle bli til «Dance Of The Vampires» ble det gjort flere demoer av «Braver Than We Are», og to av disse er duetter mellom Marcus Lovett og Elaine Caswell. Dette er ypperlige versjoner, med virkelig flott vokal, herlige arrangementer og solid orkestrering og produksjon. Teksten her er for øvrig ikke identisk med «Going All The Way Is Just The Start».

Det er også en soloversjon gjort av Caswell, og også denne er veldig god. Nå har det hele også tatt en tekstmessig form som ligger mye nærmere «Going All The Way Is Just The Start», og det er også denne versjonen Karine Hannah gjorde en demo av. Hannahs versjon er mer komplett enn Caswells, og dermed dukker også delen som innholder den nye tittelen opp.

There’s no such thing as too far
I’ve got to be where you are
Going all the way is just the start
The crusaders of the heart

Karine Hannah_Promo (2)
Karine Hannah.

Karines innespilling – som ble gjort under forberedelsene til det som var ment å bli hennes solodebut – er nok undertegnedes favoritt av «Braver Than We Are», og dama har en stemme som er gåsehudfremkallende. Dramatikken fra vampyrdemoene er beholdt, selv om produksjonen også er veldig annerledes. Dette er utvilsomt en av de ultimate Steinman-innspillingene, og da kan man lure på hvordan dette ville blitt om det hadde kommet forbi demostadiet.

Alle de nevnte demoene overgår uansett Meat Loafs versjon, «Going All The Way Is Just The Start», og det er nettopp det som understreker den tidligere nevnte bortkasta muligheten. «Braver Than We Are» hadde alle forutsetninger for å kunne bli en av Steinmans største låter, men her og nå ser det ut som om muligheten rant ut i sanden på en av de mange strendene Steinmans karakterer har besøkt i løpet av de siste 40 åra.

Jan Dahle

Going All The Way Is Just The Start