Det som Cher det Cher

Cher_Heart of Stone 1

Mange der ute sitter nå sikkert og lurer på hva slags medisiner undertegnede har glemt å ta da valget til «Objekter i bakspeilet» denne gangen falt på Cher. Svaret på det er ingen, for her snakker vi om en AOR-klassiker av de store. Faktum er at Cher under den legendariske A&R-mannen John Kalodners ledelse, og med blant andre Desmond Child i produsentstolen, leverte en glimrende trilogi i overgangen mellom åtti- og nittitallet.

Det var etter noen år borte fra musikken Cher returnerte til denne delen av underholdningsbransjen i 1987. Når man så ser på det at hun ved sitt comeback skulle fremstå som en ren AOR-artist, er det opplagt at Geffens John Kalodner – som gjorde underverker for de kommersielle karrierene til blant andre Whitesnake og Aerosmith – hadde både den ene og andre fingeren med i spillet om både comebacket og den musikalske retningen dama skulle gå i.

Det ble tre plater i den aktuelle perioden, som begynte med «Cher» og avslutta med «Love Hurts» fire år senere. Begge disse er gode skiver, med noen solide høydepunkter. Det er likevel plate nummer to i serien, «Heart Of Stone», som stikker av gårde med det virkelig store kakestykket.

John Kalodner, Cher & Peter Asher 1989
A&R-guru John Kalodner, Cher og produsent Peter Asher.

Platas tolv låter er produsert av fem forskjellige produsenter, som alle stiller med sitt team av musikere. Man skulle dermed tro dette ville bli lite helhetlig, men «Heart Of Stone» fremstår likevel som en solid enhet. De aktuelle produsentteamene er Jon Lind, Michael Bolton, Peter Asher, Desmond Child, og Diane Warren i samarbeid med Guy Roche.

Alle kommer godt ut av det, der musikken er gjennomgående svært fengende og radiovennlig produsert. På en måte blir Cher selv mindre viktig da hun kun er en vokalist, som ellers har lite å tilføre. Dama har uansett en svært god og distinkt stemme, som tilfører den nødvendige dramatikken og vokaltrøkket. Dette er dermed ikke ei plate som kunne vært gjort av en hvilken som helst syngedame, med like godt resultat.

«Heart Of Stone» åpner med den glitrende Diane Warren-komponerte «If I Could Turn Back Time», og dermed er standarden for allsangpotensialet satt en gang for alle. Nevnte låt er da også blitt stående som platas mest allment kjente kutt.

Cher_Heart of Stone 2

Jon Lind er nok den av produsentene/låtskriverne som kommer nærmest å feile, der «All Because Of You» er platas mest ordinære låt. Han retter uansett opp det hele med den strålende «Kiss To Kiss».

Michael Bolton på sin side fremstår, som så ofte ellers, som en glimrende låtskriver. Det er da også et ofte glemt faktum at mannen gjorde et par gode plater, før han ble den sutresangeren han i dag er kjent som. Produksjonsmessig er Boltons låter blant de mest gitarbaserte, og Michael Landau leverer godt soloarbeid på disse spora. «You Wouldn’t Know Love» og «Still In Love With You» er vinnerne blant Bolton-produksjonene, men også «Starting Over» sitter godt.

Peter Asher står for produksjonen av det sterke tittelsporet, og duetten mellom Cher og Chicagos Peter Cetera, «After All». Sistnevnte er kanskje sporet som ikke helt passer inn på skiva, men så er da også denne filmlåta – henta fra «Chances Are» – lagt på til slutt på albumet.

Av en eller annen grunn produserer Asher også Desmond Childs «Love On A Rooftop», som vi først stifta bekjentskap med to år tidligere i Ronnie Spectors versjon. Desmond selv skulle også gjøre denne godbiten på sitt soloalbum et par år senere. Når vi nå er over på Desmond er vi også over på kongen av AOR, og hans bidrag til «Heart Of Stone» er dermed naturlig nok av stor betydning.

Cher & Desmond Child
Cher & Desmond Child.

Childs første låt på plata er «Just Like Jesse James», ei typisk sterk og catchy låt fra Desmond. Dette betyr at du umiddelbart blir fanga av mannens praktmelodi, og du bare må nynne med på dette høydepunket blant Child/Warren-komposisjoner.

Med «Emotional Fire» får vi så låta som her nærmest fremstår som definisjonen på Desmond Child, der refrenget er svært – med blant andre Myriam Valle, Michael Bolton og Bonnie Tyler i koret – på sedvanlig childsk vis. På komponeringssiden er dette for øvrig et solid samarbeid der Child, Warren og Bolton har latt pennene jobbe i fellesskap.

Childs siste bidrag er den fantastiske «Does Anybody Really Fall In Love Anymore» – som også tidligere Alice Cooper-gitarist Kane Roberts gjorde en ypperlig versjon av på sin «Saints And Sinners» i 1991 – som bare understreker at Desmond Child er og blir best innen AOR, samtidig som Cher beviser at hun er glimrende for nettopp denne formen for musikk.

Jan Dahle

Det som Cher det Cher