En rockegud gjenopplives

SixxA.M._SRF 2016 (1)
Sixx:A.M.
Norje, Sweden Rock Festival
9/6-2016
4

Nikki Sixx og hans Sixx:A.M. er på vei mot Norge og Tons Of Rock, men undertegnede har allerede sjekka ut bandet på Sweden Rock Festival. Dermed kan det konkluderes med at publikum i Halden har noe å se frem til når amerikanerne inntar festningen neste uke.

Med tittelkuttet fra bandets beste plate, «This Is Gonna Hurt», inntar Sixx:A.M. Lemmy Stage, og sparker godt fra seg fra første stund. Det følges kjapt på med de ferske «Rise» og «When We Were Gods», som understreker at gutta er plateaktuelle med en sterk utgivelse.

SixxA.M._SRF 2016 (4)

I front gjør James Michael en god figur, selv om han utover i konserten til tider ikke når helt ut når han synger litt mer neddempa. På sin høyre side har vokalisten en energisk Nikki Sixx, mens DJ Ashba regjerer stort på gitaren på venstre side. Sistnevnte er en sann nytelse både for ører og øyne, men det vil ikke overraske om enkelte kanskje skulle mene at spillestilen hans kan bli litt mye.

Uansett setter Ashba sitt solide preg på blant andre «Everything Went To Hell» og «Skin», og til sistnevnte setter Michael seg ned ved pianoet, hvilket skaper et fint øyeblikk i solskinnet. Det skal ellers sies at piano og andre elementer til tider ligger på boks, så sånn sett hadde kanskje bandet tjent på å ha med en tangentist. Det skal likevel sies at gutta gjør sitt for å fylle inn selv, og under «Dead Man’s Ballet» sitter til tider Ashba ved nevnte piano. På korsiden tilfører for øvrig Amber VanBuskirk og Melissa Harding en del.

SixxA.M._SRF 2016 (2)

Et høydepunkt blir tittelsporet fra den ferske «Vol. 1 – Prayers For The Damned», men Sixx:A.M. slår generelt godt fra seg, og man tenker at dette er et band som virkelig hadde gjort seg på Rockefeller. Gutta gjør seg absolutt godt i dagslyset i Sør-Sverige, men tanken på denne energibunten på en klubb er tiltalende.

Den tunge «Goodbye My Friends» sitter også godt, men Sixx:A.M.s definitive styrke ligger uansett i bandets sterke låtmateriale. Så mye godt har gjengen å by på at man aldri står og håper på en Mötley Crüe-slager, dette i motsetning til da man så Sixx med Brides Of Destruction. Sixx:A.M. står rett og slett solid på egne ben.

Visuelt er bandet også bra, der gutta shower, og samtidig er kledd og sminka for anledningen. Sånn sett leverer Sixx:A.M. full pakke, og igjen noe som garantert gjør seg enda bedre innendørs.

SixxA.M._SRF 2016 (3)

Med en god «Rise Of The Melancholy Empire» nærmer det seg slutten, men Sixx:A.M. er definitivt ikke i mål før punktum settes med den glimrende «Life Is Beautiful». Nå klarer også bandet å dra allsangen ut av publikum.

Det man så står igjen og lurer på er hvordan det har føltes for Nikki Sixx å reise rundt med et Mötley Crüe som har sugd hardt og brutalt de siste åra, når han samtidig vet hvor bra hans andre band er. Velkommen tilbake gamle rockegud.

Full rapport fra Sweden Rock Festival kommer i Scream Magazines augustnummer.

Jan Dahle

En rockegud gjenopplives

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s