Steget opp til eliten

Withem_The Unforgiving Road
Withem «The Unforgiving Road»
Frontiers
5

I 2013 slapp oslobandet Withem debutalbumet «The Point Of You», og med det viste gutta at noe var på gang. Når bandet – med tidligere Illusion Suite-gitarist Øyvind Voldmo Larsen i sjefsstolen – nå slipper «The Unforgiving Road» har Withem tatt et stort steg frem og opp, og med det kan man konstatere at Pagan’s Mind og Circus Maximus har fått en reell konkurrent innen melodibasert prog-metal her på berget.

Etter en liten intro er det «Exit» som virkelig sparker i gang «The Unforgiving Road», og det høres umiddelbart at Withem mener alvor på sitt andre album. Det er teknisk og tøft i uttrykket, og samtidig er lydbildet massivt, der alle instrumentene presser seg frem, før vokalist Ole Aleksander Wagenius kommer inn. Deretter er berg-og-dal-baneturen et faktum mens tyngde, roligere pianopartier, og god melodibruk gir lytteren alt den kan ønske seg.

Det er et noe snillere uttrykk som åpenbarer seg i den påfølgende «In The Hands Of A God», der Larsen åpner med å legge noen ypperlige og melodiøse gitarlinjer, og denne mannen overbeviser gjennom hele albumet. Det er da også kombinasjonen av gitarelementene og melodibruken som er Withems styrke, og det hele løftes frem av en tøff og teknisk kompetent rytmeseksjon.

Samtidig er det et vesentlig poeng at taktskifter og progressivitet ikke ligger på et nivå som sliter ut lytteren, for Withem holder igjen nok til at de melodiske elementene får det nødvendige spillerommet. Dermed blir spor som «The Pain I Collected» og «Arrhythmia» både spennende musikalsk sett, og gode på låtsiden. Soloer, riff, og i det hele tatt det arrangementsmessige, sitter godt, og når produksjonen også er glimrende er det lite å klage over.

Et lite pusterom kommer i form av «Riven», der det innledningsvis kun er piano og vokal, og deretter krydrer Larsen igjen med følsomme melodilinjer. Tempoet er nå senka, og dette er Withem på sitt mest lettfattelige, og nesten på et radiovennlig nivå. Også «C’est La Vie» fremviser Withem fra den mer moderate siden, der riff backes av tangenter som ligger som et teppe i bakgrunnen.

«In My Will» er bandet på sitt aller ypperste på melodisiden, og her viser også gutta seg fra en mer groovy side. Når «Unaffected Love» setter et punktum – før en liten outro – for «The Unforgiving Road» har Withem overbevist, og løftet fra debuten er udiskutabelt.

Jan Dahle

Steget opp til eliten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s