The Carburetors
Oslo, John Dee
16/5-2016

Nasjonaldagen er full av tradisjoner for det norske folk, men for mange av Oslos rockere er kvelden før dagen minst like tradisjonsrik. Siden 2004 har The Carburetors hvert år, med ett unntak, inntatt John Dee for å levere sin «Fast Forward Rock’n Roll» som oppvarming til festdagen med pølser og is, og tradisjonen holdes i hevd også i år.

Det er med «Ja, Vi Elsker» som intro kvintetten åpner aftenen, og deretter smeller The Carburetors til med «Burning Rubber». Settet publikum får servert de neste 75 minuttene er så godt som identisk med menyen fra fjorårets førjulskonsert, men en viss forskjell kan man spore hos publikum som nå tydeligvis har kommet mer inn i materialet fra «Laughing In The Face Of Death».

Dette betyr at låter som «Lords Of Thunder», «Hellfire» og hyllesten til ungdomstidens metal-helter, «Days Of Metal», får samme respons som mer innarbeida materiale som «Don’t Touch The Flame», «Rock’n Roll Forever» og «God Damn (It’s Good To Be Right)».

The Carburetors viser seg ikke fra sin beste side fremføringsmessig i kveld, for det er en del rusk i forgasseren. Samtidig understreker likevel bandet sin styrke da dette er en kveld der gutta vinner mye på energien, for det spruter av rock’n rollen som slenges ut av PA-en.

I desember gjorde gitarist Chris Marchand en liten gjesteopptreden med orkesteret, men nå er ungsauen på laget alene om å stå på venstre side av scena. Musikalsk fyller han inn for Stian Krogh på godt vis, men visuelt sett drar han den mye lenger. Her og nå har Kai Kidd fått konkurranse når det gjelder å lage show, for Marchand er høyt og lavt, der han både melder seg på i konkurransen om rockehistoriens bredeste beinføring, og gjør høye hopp.

Når tiden er inne for Kidds sedvanlige tur ut i salen i forbindelse med «Whole Town Is Shakin'» får han nå følge med Marchand, og samtidig hamrer bassist King O’Men og trommis Chris Nitro ut kompet som backer gitaristene. Vokalist og barsk frontmann Eddie Guz er hele tiden seg selv lik, der han står fremst på den lille scenetunga og leverer tøft rett i trynet på publikum i front.

«Fire It Up» gir Marchand en ekstra mulighet til å vise sine gitarferdigheter, mens mannen finner frem slide’n til «(Find The Man Who Turned) Water Into Wine». Sånn sett holdes uttrykket ved like, og med «Allright, Allright» er alt slik det har vært i bortimot 15 år.

Kveldens coverlåt er AC/DCs «Whole Lotta Rosie», og også denne er i ferd med å bli et tradisjonelt innslag i The Carburetors’ konserter. I kveld tar tidvise vikartrommis Johnny Rubber plassen til Nitro for denne rockeklassikeren, og samtidig får vi oppleve Marchand bytte ut duckwalken med moonwalk.

Kvelden avsluttes på sedvanlig vis med «Burnout», og her dukker Bony Maronies Rune Sigvartsen og Torben Grue opp for koring og litt gitarlek med Kidd. Med det settes altså punktum, og selv om The Carburetors ikke har vært på sitt strammeste musikalsk sett, har gutta sparka nok ræv til at alle kan gå fornøyde hjem og hvile ut før det er tid for å ikle seg bunad og annen finstas.

Jan Dahle