Aunt Mary
Oslo, John Dee
13/5-2016

Etter to dødsfall er Bjørn Christiansen alene igjen fra den gamle gjengen som utgjorde Aunt Mary, men med et nytt lag rundt seg fører gitaristen arven videre. Som årets plateutgivelse, «New Dawn», viste, har da også dagens band livets rett. Med helt ferske gutter på tangenter og bak trommene leverer så orkesteret i kveld et godt sett, jevnt fordelt mellom nytt og gammelt materiale.

Christiansens gitar og Ola Aanjes orgel poengterer kjapt med «Slave Parade» hvor det musikalske uttrykket ligger, og vokalist Glenn Lyse – som for det meste også spiller gitar – er god bak mikrofonen. Mannen i front står også for en del mellomsnakk, og skaper en hyggelig stemning i lokalet.

«Unconditional Love» sitter ypperlig, og viser hvor sterkt materiale vi finner på den ferske skiva, mens «I Was Born To Ride On The Wrong Side» er kjapp og hardtslående. Så langt fungerer alt, men i «Hopelessly Lost» fremstår en ellers så feilfri Lyse plutselig som midlertidig usikker.

Når det gjelder det eldre materialet er det i hovedsak konsentrert rundt to singelutgivelser, og albumet «Loaded». Først ut fra tidlig syttitall er «Rosalind», der Christiansen befinner seg litt i blues-land, mens publikum finner frem allsangen.

Med «Joinin’ The Crowd» svinger det godt, og Aunt Mary løfter det hele det lille ekstra. «In The Hall Of The Mountain King» gir på sin side anledning for en liten jam, og litt ekstra gitararbeid fra Christiansen. Det er da heller ingen tvil om at bandets hovedperson leverer godt på sine seks strenger.

To kordamer er med og løfter en del av det ferske materialet, og sammen med orgelet skaper dette atmosfære i «Happily Ever After». Også «Soldadera» sitter bra, og igjen setter koristene sitt preg på fremførelsen.

Mot slutten er det klassikerne som står for tur, og en ypperlig «Stop Your Wishful Thinking» gir igjen Aanje en mulighet til å stå i fokus, før det utvikler seg mot en liten gitarjam. Christiansen tar deretter full kontroll når han selv synger «I Do And I Did», og det fungerer også.

Kveldens gjesteartist er Ronni Le Tekrø, som entrer scena for klassiske «Jimi, Janis And Brian». Dette er flott, men her viser publikum seg som usedvanlig slapt når Lyse prøver å dra i gang allsangen, før Tekrø gjør litt forsiktig soloarbeid mot slutten.

«G Flat Road» er solid, og både organist Aanje, trommis Ole Tom Torjussen, og ikke minst Tekrø skal her fylle på med soloer underveis. Bassist Bernt Bodal holder seg på sin side til stødig komping kvelden igjennom. Etter hvert blir det hele til Tekrø-show, og Aunt Mary går med det ut med et smell. I alle fall for noen minutter.

Publikum vil ha mer, men det har ikke Aunt Mary sett for seg. Dermed leker Christiansen seg først litt på egenhånd, før alle kveldens musikere og vokalister prøver seg på en jam på The Beatles’ «Come Together». Dette blir et antiklimaks, men litt moro kan man vel si det er.

Jan Dahle