Gitarer, og mer gitarer

Roger Pedersen_Guitar Madness
Roger Pedersen «Guitar Madness… And Other Nice Songs»
West Audio Productions
4

Roger Pedersen er gitarist med fortid fra det melodiske rockebandet Heaven, som slapp ett album på tampen av åttitallet. 20 år senere dukka så gitaristen opp igjen på platemarkedet med sitt første soloalbum (i dobbel forstand), «Kernels In A Popcorn Machine», og deretter har han lagt seg på en utgivelsesfrekvens på tre år mellom soloplatene. Dermed er vi nå fremme ved album nummer tre, og det er fortsatt i all hovedsak instrumental gitarmusikk som gjelder.

Pedersen kan godt beskrives som en shredder, og allerede i innledningssporet, «Classic Maniac», viser han dette elementet ved sin spillestil. Likevel klarer han her å opprettholde et visst fokus på melodi, og det er nødvendig for at det ikke skal ramle ut i ren onanering. Denne fallgruva har nemlig Pedersen vært nede i tidligere, men her sitter komposisjonen altså godt.

Utover på plata varieres uttrykket, der det også svinges innom den akustiske gitaren ved flere anledninger. Her fremviser «Leftovers» igjen briljering, mens «Just Over Those Hills» byr på det melodiske og mer fintfølende, og «Snacks» er også melodiøs.

Et spor som «Sweep Sheep» byr på det tittelen lover, og dermed er dette musikk for de som måtte ønske å høre teknisk gitarbriljering på elektrisk gitar. Hovedpersonen selv spiller for øvrig alt unntatt trommene, der gitaristens langvarige samarbeidspartner, Todd Sørensen, igjen sitter bak slagverket.

«Sicko» byr på både riffing og heftig soloarbeid, som viser at det under briljeringa godt kan ligge ei relativt streit rockelåt. I «Tribute» finner Pedersen frem sine mer følsomme sider igjen, og selv om det også her tidvis fyker i vei med kjappe toner, viser denne komposisjonen at gitaristen har meloditeft.

Det skal da også sies at denne utgivelsen byr på en klart mer spiselig Roger Pedersen enn tidligere, der det virker som om fokuset ligger mer på låtsiden, selv om det fortsatt «harves». «The Swarm» og «Bazinga» er prakteksempler på kjappe toner, men også her treffer likevel Pedersen bra, blant annet der sistnevnte plutselig drar over i et mer melodiøst og mindre hektisk tema. Dermed blir «Bazinga» et høydepunkt, som fremviser flere sider ved gitaristen.

Mot slutten av skiva kommer nok ei god låt, der «Twilight Zone» igjen viser at Roger denne gangen har et sterkere fokus på melodier. Da får vi leve med at han her kan ha lånt noen ideer fra The Kids, for dette er trivelig gitarmusikk. Plata avslutter så med den eneste vokallåta, «Save Me From Myself», der Johannes Støle står for stemmebruken. Dette blir ei streit pop/rock-låt, som ikke helt passer inn.

Konklusjonen blir at Roger Pedersen denne gangen har levert ei klart bedre plate enn tidligere, og det enkelt og greit fordi gitaristens fokus på melodier har ført til ei skive der gitarbriljering ikke ser ut til å være eneste mål for mannen.

Jan Dahle

Gitarer, og mer gitarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s