Et band på hell

Deep Purple_Live In Long Beach 1976
Deep Purple «Live In Long Beach 1976»
e-a-r
4

Den pågående serien med liveutgivelser fra Deep Purple-arkivet har denne gangen kommet frem til Long Beach i 1976, og med det opptaket fra «King Biscuit Flower Hour» som blant annet har gått under navnet «On The Wings Of A Russian Foxbat». Dette er altså velkjent stoff for fansen, men like fullt viktig historisk materiale, som det nå er børsta støv av igjen.

Det er bare et par uker igjen til Deep Purple skal gjøre sin siste konsert før bandet ramler fra hverandre, hvilket betyr at vi befinner oss helt på tampen av orkesterets periode med Tommy Bolin på gitar, og innen året er omme har Ritchie Blackmores arvtager blitt nok et offer for rock’n roll-livsstilen som har knekt så mange.

Når kvintetten endelig får satt i gang showet er det «Burn» som setter standarden, og at dette er annerledes på gitarsiden enn fansen var vant til med Blackmore er svært tydelig. Hør bare på solopartiet, som understreker forskjellen. Så er det da et vurderingsspørsmål hva man synes om dette, men uansett hva man mener om Bolins måte å traktere klassikerne på, beviste «Come Taste The Band» at også denne besetningen hadde noe å by på.

David Coverdale og Glenn Hughes deler vokalen, og selv om Hughes til tider kan bli litt i meste laget, fungerer det godt. Når «Lady Luck» og «Gettin’ Tighter» følger får vi eksempler på hvordan det ferskeste materialet – og da låter som ikke har blitt plukka frem igjen på senere turneer – sto seg, og ikke minst sistnevnte står seg svært godt. Det skal uansett påpekes at vi snakker om et upolert opptak, så bandets råskap skinner godt gjennom.

Uttrykket er også tidvis funka, noe jampartiet i «Gettin’ Tighter» understreker. Jam-elementet er altså fortsatt tilstedeværende, men det er naturlig nok et annet uttrykk enn bandet serverte i 1972. Når en klassiker som «Smoke On The Water» plukkes frem drar den seg etter hvert over i «Georgia On My Mind», og det sier en del om at de musikalske røttene ble noe forandra etter hvert som medlemmer falt fra og ble erstatta.

Et element som er mye det samme er Jon Lords orgel, men også han har latt seg påvirke av den nye tiden der han har oppdaga synthesizeren. Dette gir et annerledes Lord-uttrykk i ei låt som «Love Child», og hans lange innledning til «Lazy» blir også forskjellig fra opptak fra tidligere turneer. Noen snutter av klassisk musikk får for øvrig også plass i denne solosekvensen, og i løpet av «Lazy» blir det også rom for trommesolo fra Ian Paice.

Tommy Bolin slipper på sin side til med den gode instrumentalen «Homeward Strut» fra soloplata «Teaser», i tillegg til en lengre solospot i forbindelse med «Stormbringer». På instrumentalsiden gjør også «Owed To G» seg bra.

«Highway Star» avslutter konserten, og med det har Deep Purple vist at bandet fungerte også på tampen av syttitallslivet, men magien fra tidligere år er ikke helt til stede.

På «Live In Long Beach 1976» er det lagt på tre bonusspor fra Springfield en måned tidligere, og foruten «Smoke On The Water» og «Highway Star» finner vi her Deep Purples versjon av Don Nix-komposisjonen «Going Down». Her jammes det også, og blant annet kan man høre en snutt av «I Shot The Sheriff». I tillegg byr bookleten på litt historikk, så alt i alt er dette en god utgivelse, om det ikke er Deep Purple på sitt aller ypperste.

Jan Dahle

Et band på hell

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s