Ammunition / NiteRain
Oslo, John Dee
22/4-2016

En gjenoppstått Norway Rock Festival har kick off på John Dee med to av festivalens band, og det er NiteRain som er først ut. Bandet åpner ballet med «Bad Boy» og «The Threat», ispedd en snutt «Highway Star». Kvartetten leverer som vanlig show, men Adrian Persens gitar drukner tidvis i en ikke helt ideell lyd.

Gutta får det uansett til å svinge med Mötley Crüe-drivet i «Lost And Wasted», så det fungerer til tider godt, selv om vi har sett NiteRain bedre enn i kveld. Helt håpløst er det for øvrig når Morten Garberg gjør en meningsløs trommesolo, fulgt av Persens uinteressante gitarsolo. Vi liker åttitallet, men solohelvetet er element fra det tiåret vi ikke trenger.

Med den alltid energiske Sebastian Tvedtnæs i front tar bandet seg uansett inn igjen med «Somebody Get Me A Doctor», og singelen «Rock’n Roll» sitter godt. Når NiteRain avslutter med «Panama» låter det som om Mötley Crüe skulle spille Van Halen, og det sier mye om hvor i landskapet NiteRain holder seg.

Ammunition inntar John Dee med et sett så godt som identisk med det vi fikk på samme sted for ett år siden. Det betyr at «Do You Like It» åpner godt, og at det følger på med god energi i «Shanghaied».

Siden sist er det forandringer i rytmeseksjonen, og Victor Borge har tatt Hal Patinos plass, mens Magnus Ulfstedt nå er å finne bak trommene. Dette utgjør ikke mye når det gjelder bandets levering av melodiøs hardrock, og «Tie Me Down» sitter dermed godt, mens «Lighthouse» fortsatt er bandets svakeste låt.

Også Ammunition byr på soloer, men i hovedsak på en bedre måte enn kveldens første band. Erik Mårtensson – som kvelden igjennom leverer godt på korsiden – gjør en liten folkemusikkinspirert gitarsnutt, mens Jon Pettersens gitarsolo er basert på det melodiske og følsomme. Borges bassolo er kort nok til at den ikke irriterer for mye, men Ulfstedts alenetid er derimot den sedvanlige trommelidelsen.

På låtsiden sitter det derimot godt når det roes litt ned med «Road To Babylon», og Åge Sten Nilsen er i fin form kvelden igjennom. «Wild Card» er glimrende melodisk, men «Take Out The Enemy (Hallelujah)» hemmes noe av en for lang intro. «Give Me A Sign» blir på sin side tilegna Prince, mens det legges inn en liten «Purple Rain»-intro.

Underveis i showet dukker det også opp noen Wig Wam-låter, og «Gonna Get You Someday», «Hard To Be A Rock’n Roller» og «Bless The Night» er sikre vinnere. Det eneste problemet må sies å være at dette materialet setter Ammunition-låtene litt i skyggen.

I «Silverback» har Ammunition uansett en vinner, og den slår solid fra seg før «In My Dreams» avslutter showet. Med det har bandet levert godt, og heldigvis har Nilsen gjort en konsert uten å gjøre noe Queen.

Jan Dahle