a-ha «Hits South America»
Rhino

a-has bidrag til årets Record Store Day er et minialbum med tittelen «Hits South America», der vi blir tatt med tilbake til bandets turné i Brasil sommeren 1991. De aktuelle innspillingene er ikke tidligere utgitt, og med det blir dette en liten godbit for alle som liker nittitallets rocke-a-ha. Plata er for øvrig kun tilgjengelig på vinyl.

Videoen «Live In South America» byr på ti låter fra samme turné som «Hits South America» er henta fra, men klokelig nok har det nå blitt plukka fem hits som ikke er å finne på videoen som for første gang ble sluppet på DVD i forbindelse med fjorårets nyutgivelse av «East Of The Sun, West Of The Moon».

Det er «The Blood That Moves The Body» som åpner skiva, og det er en ypperlig versjon vi får her. Pål Waaktaars gitar gir låta et rockeelement som gjør dette til en helt annen opplevelse enn studioversjonen fra «Stay On These Roads», og for denne skribenten er det da heller ingen tvil om at rockeuttrykket fra nittitallet er a-ha på sitt beste.

Et særdeles godt komp fra bassist Jørun Bøgeberg og trommis Per Hillestad er også med på å gi a-ha et godt og levende preg på denne tiden. Dermed er det også veldig synd at ikke et komplett konsertopptak fra perioden 1991-94 har sett dagens lys, men vi gleder oss stort over det materialet som har blitt sluppet opp gjennom åra. Med «Hits South America» er vi da også kommet mye nærmere å ha alle låtene fra 1991-turnéen, men noe mangler fortsatt.

«Manhattan Skyline» har alltid vært et høydepunkt i a-has låtkatalog, og det både i studio og fra konsertscenene. Her får vi en innspilling med hissige Waaktaar-gitarer, mens Magne Furuholmen legger stemningsskapende tangenter. I front er Morten Harket akkurat passe rufsete, og med det ender vi opp med den tøffeste versjonen vi kan finne av denne mesterlige låta. Bare det å høre Waaktaar dra i vei på sologitaren er verdt plata alene.

Også «You Are The One» får et annet uttrykk enn studioversjonen, selv om det ikke er samme råskapen som på de tidligere nevnte spora. Her blir det for øvrig plass til saksofonsoloer fra Sigurd Køhn, og ellers ligger låtas velkjente munterhet også over denne innspillinga.

Elgitaren gjør også «Stay On These Roads» til ei litt røffere låt enn vi normalt hører, men uten at det på noen måte går ut over den nydelige melodiføringa. Bandet fremfører en relativt streit versjon av klassikeren, mens gitaristen tilfører mengder med krydder på toppen, og denne kombinasjonen er suveren. Skjønnheten møter udyret.

Med «Hunting High And Low» er vi ved veis ende, og her blir kassegitaren plukka frem, og Magne spiller flotte pianolinjer. Også her finner Pål etter hvert den elektriske gitaren. Med det får også denne perla litt av samme behandling som «Stay On These Roads», samtidig som det selvfølgelig er allsangtid.

Den eneste feilen med «Hits South America» er rett og slett at den kun inneholder fem spor, og sånn sett blir du sittende sulten igjen etter måltidet. Dette er uansett a-ha på sitt aller ypperste, og kombinasjonen av bandets melodiperler og rockegitaristen Pål Waaktaar-Savoy er ikke mindre enn fenomenal.

Jan Dahle