Michael Jackson «Off The Wall (Legacy Edition)»
Legacy

Etter et tiår som barnestjerne og en del av The Jackson 5 og The Jacksons, tok en 20 år gammel Michael Jackson i 1979 steget ut den voksne solotilværelsen med slippet av «Off The Wall». Siden forrige soloplate var også bruddet med Motown et faktum, og Epic var Jacksons nye hjem. Med på laget var nå produsent Quincy Jones, som også skulle ha stor betydning for de neste to suksessplatene. Resultatet var et godt album, og det som skulle bli den virkelige starten på den delen av karriera som skulle krone Jackson til The King Of Pop. Nå er plata tilgjengelig med bonus-DVD/Blu-ray, som forteller historien om veien frem til «Off The Wall».

Første singelslipp fra «Off The Wall» var «Don’t Stop ‘Til You Get Enough», og her åpenbarer Michael Jackson seg som en tidsriktig disco-artist. Produksjonen er glimrende, der rytmene driver låta fremover, mens strykerne krydrer soundet. Resultatet er upåklagelig. Låta er for øvrig skrevet av hovedpersonen selv, og verdt å merke seg er det også at Jackson mangeårige bandleder, Greg Phillinganes, allerede er på plass.

Tempoet senkes noe i «Rock With You» – skrevet av Rod Temperton, som skulle levere stort tre år senere på «Thriller» – og den gode låtkvaliteten opprettholdes, der det bærer ut på dansegulvet med den funka «Working Day And Night». Temperton står for øvrig også bak det gode melodiske midtempo tittelsporet. «Get On The Floor» er på sin side ren uptempo disco, med god perkusjon fra Paulinho Da Costa. Dermed er det et variert uttrykk på plata, men Jones har skrudd det hele til en ypperlig helhet der disco, funk og ballader fungerer om hverandre.

Den gode «Girlfriend» er en Wings-cover – som låter betydelig friskere i Jacksons versjon, blant annet grunnet Louis Johnsons groovy bassing – og med det begynner også et samarbeid med Paul McCartney som virkelig skal bære frukter i 1982-83. Det tas så helt ned med «She’s Out Of My Life», der Larry Carlton legger fine gitartoner på toppen av Phillinganes’ piano. Michael selv synger følsomt, og hovedpersonen gjør da også en innsats plata igjennom som det ikke er mulig å kritisere.

Stevie Wonder står bak «I Can’t Help It», som må sies å være av det litt anonyme slaget, men igjen løfter basspillet til Johnson låta noen hakk. «It’s The Falling In Love» er igjen disco, og denne Carol Bayer Sager/David Foster-låta fungerer bra, selv om den ikke er helt på høyde med platas beste disco-låter. I den avsluttende «Burn This Disco Out» blir det gitt god plass til blåserne, og med det får «Off The Wall» en godkjent finale. Det er likevel ikke til å komme utenom at plata taper seg noe mot slutten, men det sier kanskje mest om hvor sterkt låtmaterialet tidligere på skiva er.

Salgsargumentet for denne nyutgivelsen av «Off The Wall» er dokumentaren «Michael Jackson’s Journey From Motown To Off The Wall», som er laget av filmskaper Spike Lee. Som tittelen indikerer er dette historien fra det sene sekstitall med The Jackson 5, via The Jacksons, til skapelsen av og suksessen med «Off The Wall».

Gjennom halvannen time får vi se klipp fra mengder av opptredener med søskenflokken, der det også er en del låter fra «Off The Wall» på turneene i 1979 og 1981. Videre ser vi fem unge gutter, med tidenes mest grelle dresser i 1969, og selvfølgelig opptak utover på syttitallet. Historien fortelles underveis av blant andre Michaels foreldre, brødrene Jackie og Marlon, stab fra Motown og Epic/CBS, andre som på en eller annen måte har vært involvert i Michaels karriere, og nåtidens artister og produsenter som The Weeknd og Mark Ronson.

Det kan nok bli litt vel mange som intervjues, og med det korte og flyktige klipp. Sånn sett hadde dokumentaren tjent på å være litt ryddigere. Noe mer intervjumateriale med Michael selv hadde også vært en fordel, men dessverre er det vel svært begrensa hva som er tilgjengelig på det feltet. Noen klipp fra 1976 og 1980 er blant samtalene med hovedpersonen, og videre er det en del rene lydintervjuer med ham, som visualiseres med diverse former for bildebruk. Alt i alt fortelles historien på en grei måte.

Jan Dahle