Bedre enn på lenge

Backstreet Girls_Promo
Backstreet Girls
Oslo, John Dee
26/2-2016
5

Det er annonsert at kun materiale fra Backstreet Girls’ to første album, «Mental Shakedown» og klassiske «Boogie Till You Puke», skal stå på programmet i kveld. Dette betyr at noen låter som ikke er standard i bandets sett skal plukkes frem, og med tanke på hvor ujevnt gutta har levert de siste åra, skaper dette en viss grunn til skepsis. Skal vi få nok en uryddig konsert fra bakgårdsjentene, eller har de vært innom øvingslokalet for å få dette til å låte fett?

Det åpner med «See And Be Seen», og det viser seg at bandet nå sparker skikkelig rumpe. Når det kjapt går over i «Walking Downtown» og «Bondage Boogie» får vi også oppleve at det hele er veldig strukturert – selvfølgelig innenfor Backstreet Girls-rammene – og kvelden igjennom er det god flyt i konserten, mens Petter Baarli unngår å dra det ut med mye meningsløs gitarjokking.

Til «Bondage Boogie» kommer Arne Aarnes inn med munnspillet, og deretter forlater Bjørn Müller scena for helt å overlate plassen i front til han som sang på «Mental Shakedown». Det at Arne er på plass gjør dette til en begivenhet, og mannen klarer seg godt på vokalen når «Mental Shakedown» og «Party Time» slår seg ut av PA-en. At Aarnes under mellomsnakket snøvler i vei på engelsk, og har en fremtoning som om han har røyka hele Gjermund Cappelens importforråd, får så være så lenge han leverer under låtene.
Når Aarnes i «Rattlesnake Charlie» drar i vei med historien om denne Charlie, finner Baarli veien ut i salen. Like obligatorisk som nevnte låt er selvfølgelig «Backstreet Boogie», og hele tiden slår Arne på tamburinen sin. Denne sekvensen av showet avsluttes med «Back In Jail», og dermed er det tilbake til «Boogie Till You Puke», og Müller bak mikrofonen.

Platene spilles ikke i sin helhet, så man savner «Sexual», men «Boys Don’t Go» og ikke minst «Tattoo Boy» er derimot gledelige gjenhør. Hele veien serverer gutta hardt og tøft, og lyden er glimrende, der man i kveld kan høre hva Müller synger. Dermed blir «Hangover In Hamburg» og «Mexican Town» rock’n roll til glede for ørene, og man står der med et stort glis og konstaterer at Backstreet Girls her og nå understreker hvor legendestatusen kommer fra.

Ekstranummer blir det selvfølgelig, og «Gypo» er dermed som forventa. Nå kommer også Arne tilbake på scena for å levere kor, og ellers står han der med tidenes mest fårete glis. Med det går man ut fra at det er slutt, men gutta returnerer for «Mainstream Summer», der Arne og Bjørn deler vokalen. Avslutter gjør en cover av Bo Diddleys «Pills» – selvfølgelig gjort i New York Dolls-versjon – og her forlater Müller scena etter noen innledende koringer. Med det er det opp til Aarnes å levere i front, hvilket han gjør ypperlig, og Backstreet Girls går seirende ut av kvelden. Med det har man også fått tilbake troa på Backstreet Girls som et råheftig rock’n roll-band.

Jan Dahle

Bedre enn på lenge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s