Ei gammel tante våkner til liv

Aunt Mary_New Dawn
Aunt Mary «New Dawn»
Wind-Up
5

Fredrikstad-bandet Aunt Mary hadde sin opprinnelige fartstid fra 1969 til 1973, men har gjenoppstått ved flere anledninger siden den gang. I 1980 resulterte tilbakekomsten i liveplata «Live Reunion», og tidlig på nittitallet var bandet for en tid mer permanent tilbake i forbindelse med slippet av «Bluesprints» i 1992. Siden den gang har det vært sporadiske tegn til liv, og nå har en ny versjon av Aunt Mary nylig sluppet «New Dawn».

Vokalist og tangentist Jan Groth døde for to år siden, og på hans plass bak mikrofonen finner vi nå Idol-vinner Glenn Lyse. På «New Dawn» trakteres tangentene av produsent Henning Ramseth. Siden plata ble spilt inn har også trommis Ketil Stensvik forlatt oss, og med det blir «New Dawn» hans musikalske farvel. Albumet er naturlig nok også dedikert til Groth og Stensvik. Ny mann på fire strenger, etter at Svein Gundersen valgte å forlate Aunt Mary, er for øvrig tidligere Høst-bassist Bernt Bodal.

Det åpner med god riffing fra Bjørn Kristiansen i «Slave Parade», og straks åpenbarer det seg en god produksjon, som gir plass til alle elementene klassisk tungrock skal ha. Bandet har da også på mange måter returnert til sitt opprinnelige uttrykk på denne plata – om noe mindre proga – og dermed kan vi la «Bluesprints» forbli en parentes i Aunt Marys platehistorie. Her og nå låter det nemlig tungt og tøft, og Lyse passer ypperlig inn i bandet.

Det er litt lettere og luftigere når «Unconditional Love» følger, men det skal samtidig sies at vi snakker om ei fengende låt. Hovedvekten av låtmaterialet er for øvrig skrevet av bandet i felleskap med Tim Scott McConnell, og et vesentlig punkt er at Kristiansen riffer godt, og serverer sterkt på solosiden. Hør bare på den spretne innledninga på «Hopelessly Lost», som byr på begge elementene fra gitaristen.

«Happily Ever After» roer det ned, og vi får noen flotte gitarlinjer. Her er det for øvrig også lagt inn en sampling der britiske soldaters reaksjon på LSD beskrives, og dette kombineres med barnekor. Senere på plata blir det neddempa og akustisk i deler av «Open Your Eyes». Som en kontrast rocker den kjappe «I Was Born To Ride On The Wrong Side» hardt og energisk, mens bandets mer bluesa side stikker seg frem i «Been There Done That».

Aunt Mary gjør et tilbakeblikk til «Loaded» når de plukker frem «G Flat Road» for å gjøre en ny versjon av den, og dette fungerer veldig bra takket være det gode oppdaterte soundet på «New Dawn». Videre har musikalsk nabo Åge Sten Nilsen levert «Blind Date», og denne småseige låta fungerer også bra, selv om den ikke er blant skivas sterkeste spor. Igjen er det uansett Kristiansens riffing som løfter det hele. Gitaristen er da også mer dominerende på denne plata enn tidligere, og orgelbruken er mer tilbaketrukket.

Den seige «Soldadera» – med akustisk gitarsolo – er herlig der den smyger seg fremover med et groove som gjør at du gynger sakte med i stolen. Det avslutter så uptempo i gladrockeren «Don’t Keep Me Waiting», og med det har Aunt Mary levert et veldig solid album. Bjørn Kristiansen er nok alene om å føre arven videre nå, men ut fra hva Aunt Mary viser med «New Dawn» ser fremtiden veldig lys ut for gitaristen og hans nye mannskap.

Jan Dahle

Ei gammel tante våkner til liv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s